Norske kirker står i en tofrontskrig. Samtidig som bygningsmassen råtner på rot og vedlikeholdsetterslepet øker, utfordres kirkerommet innenfra av pårørende som ønsker KI-generert musikk i begravelser.

Det er ikke bare tak og vegger som skaper hodebry for Kirkeverge-Norge om dagen. Mens det fysiske forfallet griper om seg, må kirken også ta stilling til en teknologisk revolusjon som truer med å endre seremonienes egenart.

Kirkemusikere over hele landet melder nå om en økende trend der pårørende ber om å få spille av musikk generert av kunstig intelligens i både bryllup og begravelser. Dette får fagforbundet Creo til å rope varsku, skriver Vårt Land.

Frykter for menneskelig verdighet

Forbundsleder i Creo, Hans Ole Rian, mener kirkens egenart forutsetter at det som formidles er skapt av mennesker. Han peker på at et åndsverk har en helt spesiell plass i kirkelige handlinger.

Rian argumenterer for at KI-musikk skaper en dobbel distanse i seremonien. Musikken blir verken fremført live eller skapt av et menneske av kjøtt og blod. Nå etterlyser forbundet nasjonale retningslinjer som kan gi de ansatte ryggdekning til å si nei til slike forespørsler.

Hanne-Sofie Akselsen Frantzen sitter i regionstyret i Creo i Nordland og har selv opplevd at pårørende ønsker KI-låter. Hun stiller spørsmål ved om dette er utviklingen vi ønsker for våre siste avskjeder, og mener det reiser grunnleggende spørsmål om verdighet i kirkerommet.

Kirkerådet bekrefter at de foreløpig mangler et regelverk for dette, men Jan Christian Kielland i Kirkerådet sier at samtalen er nødvendig og at problemstillingen nå diskuteres.

Alvorlig forfall på bygningene

Mens debatten om roboter og kunstig intelligens går på innsiden, er situasjonen på utsiden av kirkebyggene prekær. En fersk rapport fra Hovedorganisasjonen KA viser at vedlikeholdstilstanden til over halvparten av landets kirker er forverret siden 2021.

Undersøkelsen, som kalles Kirkekontrollen, viser en nedgang på samtlige tolv områder som er undersøkt. Det er første gang siden målingene startet i 2005 at man ser en samlet negativ utvikling.

Svein Askekjær, som er leder i Norges Kirkevergelag, mener det trengs et krafttak for å redde kulturarven. Han advarer om at jobben bare blir større og dyrere jo lenger man venter.

Råte og dårlig økonomi

Rapporten tegner et dystert bilde av tilstanden. Andelen kirker med tak og tårn som vurderes som dårlig eller mindre bra har økt fra 21 til 35 prosent på bare få år. For yttervegger er tallene enda verre, med en økning fra 26 til 38 prosent.

Samtidig sliter over halvparten av kirkene med fukt- og råteskader i vinduene.

Hovedårsaken til at kirkene forfaller er ifølge rapporten en presset kommuneøkonomi. Selv om staten bidrar med midler gjennom kirkebevaringsfondet, er man helt avhengig av at kommunene også stiller opp med sin del av finansieringen for å snu den negative trenden.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!