Det er den tiden på året igjen da verdenseliten setter seg i sine private jetfly for å fly til de sveitsiske alper og belære vanlige folk om at de må sykle til jobben for å redde klimaet.

Verdens økonomiske forum i Davos er ikke lenger bare en konferanse. Det har utviklet seg til å bli en grotesk oppvisning i dobbeltmoral der avstanden mellom liv og lære er så stor at det er utrolig at delegatene ikke rødmer av skam.

Parkeringsplassen for privatfly i Zürich fylles opp til randen mens champagnen legges på kjøl. Inne i de varme, luksuriøse salene skal milliardærer, toppledere og statsledere fortelle oss at kloden koker og at vi må stramme inn livreima. De samme menneskene som krever nullutslipp fra deg og meg, slipper ut mer CO2 på en helg i Sveits enn en gjennomsnittlig norsk familie gjør i løpet av et helt liv. Det er vanskelig å ta klimabekymringen på alvor når budbringerne lever liv som er så fjernt fra den virkeligheten de prediker for allmuen.

De spiser indrefilet til tusenvis av kroner kiloen mens de diskuterer hvordan massene skal vennes til å spise insekter og plantebasert erstatning for å redde planeten.

I år hviler det en ekstra klam og ubehagelig skygge over luksushotellene i Davos. Donald Trump er tilbake i Det hvite hus, og han har med seg en ny verdensorden i bagasjen. De globale elitene som har brukt de siste årene på å advare mot populisme, nasjonalstater og nettopp Donald Trump, må nå forholde seg til en virkelighet de trodde de hadde bekjempet. Det blir en studie i ryggesløshet når vi ser hvordan de samme menneskene som har omtalt Trump som en fare for demokratiet, nå vil posisjonere seg for å få innpass i varmen hos den amerikanske presidenten.

EU-kommisjonens president snakker villig i vei om hvordan vanlige folk må forholde seg til alt fra klima til Donald Trump, men selv lever hun et liv i luksus, med enorme karbonavtrykk. Foto: AP/Markus Schreiber/NTB

Frykten for å havne på utsiden er nemlig større enn prinsippene de liker å smykke seg med ved festlige anledninger. Vi ser allerede hvordan panikken sprer seg med tanke på tollmurer og handelskriger. I Davos handler det ikke om demokrati eller hva folket vil ha. Det handler om overnasjonal styring og lukkede rom der beslutninger tas langt over hodet på velgerne. Det er nettopp denne arrogansen som har banet vei for Trump og lignende bevegelser verden over.

Folk er lei av å bli styrt av en elite som forakter dem.

Mens strømprisene biter, inflasjonen spiser opp lønningene og matvareprisene skyter i været her hjemme, sitter den globale overklassen og nipper til dyre viner mens de diskuterer «The Great Reset» og det grønne skiftet. Det er en parallell virkelighet der konsekvensene av egen politikk aldri rammer dem som vedtar den. De diskuterer kvotering, mangfold og bærekraft i et vakuum, fullstendig frakoblet hverdagen til arbeiderklassen som faktisk holder hjulene i gang.

De kommer ikke til å løse verdens problemer denne uken heller. De kommer bare til å bekrefte hvorfor folk verden over vender ryggen til de etablerte sannhetene og søker mot alternativer som setter nasjonalstaten og egne innbyggere først. Davos er ikke løsningen på tidens utfordringer. Davos er symbolet på problemet. Det er et teaterstykke finansiert av dem som har mest, for å sikre at de fortsetter å ha mest, mens de later som om de redder verden.

Det er på tide å slå av lyset og innse at keiseren ikke bare er naken, men at han i tillegg ankom i privatfly.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!