Når virkeligheten treffer norske redaksjoner, er reaksjonen som forventet: Fornektelse.

Nå rykker Dagsavisens politiske redaktør Kristian Skard ut og stempler offisielle tall fra NRK Debatten som «konspirasjonsteorier».

Det er nesten rørende å se hvordan venstresiden i norsk presse kjemper med nebb og klør for å opprettholde glansbildet av innvandringen. Etter at NRKs Fredrik Solvang og hans redaksjon omsider la frem tørre fakta om familiegjenforeningens omfang og kostnader, har panikken spredd seg i Dagsavisen.

I en kommentarartikkel fredag kveld går redaktør Kristian Skard til frontalangrep på både politikere og statskanalen. Hans hovedpoeng? At det å diskutere de faktiske tallene er å «dyrke konspirasjonsteorier» og skape «fremmedfrykt».

Statistisk tåkelegging

Skard forsøker seg på en statistisk manøver som er så gjennomsiktig at det er pinlig. Han angriper tallet 11.700 – antallet personer fra land utenfor EU/EØS som fikk familiegjenforening i 2025.

Redaktøren splitter tallene opp for å forvirre leseren. Han peker triumferende på at «kun» 2.646 av disse ble gjenforent med personer som har status som flyktninger i dag. Resten kom til det han kaller «arbeidsinnvandrere» eller «norske statsborgere».

Ergo, mener Skard, er problemet oppdiktet. Han forsøker å skape et inntrykk av at den store bolken på over 4.000 personer som kommer til «norske statsborgere», i hovedsak handler om etniske nordmenn som finner kjærligheten i utlandet – typisk «Ola som henter en kone fra Thailand».

Slik sminkes bruden

Men her driver redaktøren med ren tåkelegging, og det er her det store poenget ligger begravet.

I kategorien «norske statsborgere» finner vi nemlig også alle de som kom som asylsøkere for noen år siden, og som nylig har fått norsk pass.

Når en somalier, syrer eller eritreer som fikk statsborgerskap i fjor henter familien sin i år, havner han i statistikken som «norsk statsborger», ikke som flyktning. Skard vet utmerket godt at ved å skyve disse over i statsborger-kategorien, får han asylrelatert innvandring til å se kunstig lav ut.

Realiteten er at en stor andel av disse «nye statsborgerne» har bakgrunn som asylsøkere. Å late som om dette er to helt adskilte ting, er intellektuelt uærlig.

Bekymret for folkeretten – når det passer

Skard er også dypt bekymret for Norges «folkerettslige forpliktelser». Han mener det er «absurd» at regjeringen strammer inn på kvoteflyktninger og at Norge nå utfordrer menneskerettighetene ved å ville returnere kriminelle asylsøkere.

At Norge, som et lite land, er avhengig av folkeretten, gjentas som et mantra. Men Skard ser ikke ironien i at han selv vil bruke folkeretten som en tvangstrøye for å hindre Norge i å beskytte sine egne grenser og velferdssystem.

Stråmannsargumentasjon

I stedet for å ta debatten om bærekraften i velferdsstaten og de enorme kostnadene NRK presenterte, velger Dagsavisen å ty til merkelapper. Å påpeke at en enslig mindreårig asylsøker utløste opphold for 10 familiemedlemmer, kalles et «skrekkeksempel» som bidrar til konspirasjonsteorier.

Men dette er ikke konspirasjoner, Skard. Det er matematikk. Det er kommunebudsjetter som sprekker. Det er en virkelighet vanlige folk lever i, selv om den tydeligvis ikke synes fra kontorvinduet i Dagsavisen.

Når pressens oppgave blir å skjule faktaene folket trenger for å ta opplyste valg, har de abdisert. Skards kommentar er et skoleeksempel på hvorfor tilliten til mediene forvitrer.

De liker rett og slett ikke sannheten.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!