På tyvende dag jul, 13. januar, er julen over for de aller fleste, i alle fall om man følger den gregorianske kalender. Sånn er det ikke for den armenske apostoliske kirke. Der holder de fast ved den eldgamle kristne tradisjonen å markere julen den 6. januar. Denne dagen kombinerer feiringen av Jesu fødsel og hans dåp i en samlet høytid kalt «Teofani» eller «Bebudelsen».

Ifølge en artikkel på news.am er dette en praksis som stammer fra de tidligste kristne århundrene.

Julen ble flyttet i år 336 e.Kr.

I de første århundrene efter Kristus feiret alle kristne kirker Jesu fødsel den 6. januar. Dette inkluderte både fødselen og epifanien – åpenbaringen av Jesus som Guds sønn gjennom hans dåp i Jordan-elven.

Som news.am-artikkelen forklarer, ble datoen endret til 25. desember i det vestlige Romerriket rundt 336 e.Kr., for å motvirke hedensk feiring av solguden på samme dag. Denne endringen spredte seg gradvis østover i det femte og sjette århundre, men ikke til Armenia, der hadde de ikke tilsvarende hedenske tradisjoner som trengte å erstattes. Den armenske kirke valgte dermed å beholde den opprinnelige datoen.

Det armenske patriarkat i Jerusalem er et unntak, de følger fortsatt den julianske kalender på grunn av en «status quo»-avtale for hellige steder i Jerusalem – og den 6. januar faller som kjent på den 19. januar efter den gregorianske kalender. For dem må altså julaften vente til 19. januar – og tyvende dag jul kommer langt ut i februar.

Merry Armenian Christmas from the Armenian Quarter of Jerusalem!

Շատ տարիներու🎄

(Important note: Jerusalemite Armenians celebrate Christmas on January 19! Stay tuned!) pic.twitter.com/xOBBeetLl8

— SaveTheArQ (@SavetheArQ) January 6, 2026

Armenia var det første land som adopterte kristendommen som statsreligion, i 301 e.Kr., lenge før andre nasjoner. Feiringen den 6. januar er dermed ikke bare en religiøs høytid, men også et symbol på armensk identitet og motstand mot kulturell assimilering.

Armensk jul er en feiring av to «epifanier» – Guds åpenbaringer. Den ene er Jesu fødsel i Betlehem, den andre hans dåp i Jordan-elven, der Den hellige ånd steg ned i form av en due og Guds stemme bekreftet hans sønn.

Som news.am understreker, kombineres disse to hendelsene i én høytid kalt «Bebudelsen» eller «Teofani», som betyr «Guds åpenbaring». Dette skiller seg fra vestlig tradisjon, hvor epifanien (helligtrekongersdag) feires separat den 6. januar, mens julen er på 25. desember.

Armenian Christmas is celebrated annually on January 6 ❤️🎄❤️🎄

Here’s why. pic.twitter.com/gNPAajYdbi

— Lisa ♰ ֍ (@HayAghchig) January 6, 2025

Den armenske apostoliske kirke adopterte den gregorianske kalender for liturgiske formål i 1923. Julefeiringen starter tidlig om morgenen den 6. januar med en høytidelig gudstjeneste i den armenske apostoliske kirke. Et sentralt ritual er velsignelsen av vann. Presten senker korset ned i vannet for å symbolisere Jesu dåp i Jordan, og velsigner det derefter med hellig olje, den armenske kirkes hellige salve. Som beskrevet i news.am-artikkelen:

– Å senke korset ned i vannet symboliserer Jesu inntreden i Jordanelven. Presten velsigner vannet med korset, derefter med hellige salve.

Efter ritualet tar de troende med seg velsignet vann hjem. Prester besøker også hjemmene for å forkynne budskapet og velsigne hjemmene. Dette er en videreføring av eldgamle skikker som binder fellesskapet sammen.

Det er vanlig at familien samles til festmåltid. Spiser de fisk, symboliserer det Jesu dåp i vann. Hjemmene dekoreres med lys og ikoner, og barna mottar gaver, selv om fokuset ligger mer på religiøs refleksjon enn gaveutdeling.

At kirken har holdt fast ved den opprinnelige julianske datoen, er noe som understreker Armensias kulturelle uavhengighet. I diasporaen – blant de millioner av armenere som bor utenfor hjemlandet, som i USA, Frankrike og Russland – feires det i julen også Armensias stolte historie som en bastion for tidlig kristendom – med den 6. januar som den sentrale datoen for den apostoliske kirke.

Har selskap av ortodokse kirker

Det er ikke bare den armenske apostoliske kirke som feirer jul den 6. januar, men den er den eneste større kristne kirke som feirer Jesu fødsel spesifikt på denne datoen i den gregorianske kalender.

De fleste østlige ortodokse kirker – russiske, serbiske, georgiske og koptisk ortodokse – feirer Jesu fødsel den 7. januar (tilsvarer 25. desember i den julianske kalender, som de fortsatt bruker for liturgiske formål).