The proof of the pudding is in the eating, sier engelskmennene. Én ting er å tro, noe annet er håndfaste bevis. Mediene har i ti år drevet kampanje mot Trump ut fra sitt eget nidbilde av ham. Men suksess snakker høyere enn ord. Trump har igjen og igjen bevist at han kan. Som ingen andre.

Han har et instinkt for politikk som fikk ham til å stille i 2016 og slå ut Hillary, som var forhåndskronet. Journalistene trodde det var en walkover og fikk sjokk valgnatten. Trump hadde loddet stemningen på grasrota og visste at den ikke tålte privilegerte som Clintons og Obama. De var symbolet på alt den vanlige kvinne og mann hatet. Hykleri og korrupsjon.

Demokratene sa «Aldri igjen» og rigget valget i 2020 ved hjelp av Dominion Systems, et program for styring av valgresultat som ble utviklet i Venezuela.

Mange har ventet på at Trump skulle ta et oppgjør med folkene bak Russia collusion, fremstillingen av ham som Putins løpegutt. Det er en fremstilling som norske og europeiske journalister har brukt flittig for å svekke hans posisjone i forhandlingene om Ukraina. Trumps handlingsrom ble begrenset også i første periode på runn av disse anklagene. Det har fortsatt i andre periode, med Ukraina som rambukk. Vi er i den paradoksale situasjon at europeerne spiller høyt for å konfrontere Putin, mens Trump ønsker et kompromiss.

Nå bryter Trump løs fra disse innskrenkningene. Han bruker Amerikas militære evne.

Det begynte da amerikanerne tok ut Irans store stjerne, general Soleimani, på flyplassen i Bagdad.

Det fortsatte med elimineringen av IS-lederen Baghdadi, som hadde gjemt seg i en underjordisk bunker.

Et varsel om at denne action-orienterte politikken ble utvidet, var signalene om at Trump ville ha Grønland. Danske myndigheter forsto ikke den geopolitiske dimensjonen: Trump tar tilbake den vestlige sfære. Han fornyer Monroe-doktrinen. USA tillater ikke fremmede makter å blande seg inn på deres kontinent.

Det blåser en høyrevind over Latin-Amerika som venstrestyrte Europa hverken forstår eller liker. Europa er i ferd med å bli spilt ut over sidelinjen i den geopolitiske kampen.

Trump har ingen illusjoner. Den virkelige trusselen er Kina. Trump ruster for et oppgjør med Kina. Kina projiserer makt over hele kloden. Europeiske medier og politikere har latt det skje. De har behandlet kinesisk innflytelse som et værfenomen. Som noe de ikke kan gjøre noe med. Faktisk er det slik at landene har konkurrert om å innynde seg hos Beijing.

Selv da Beijing slapp covid-19-viruset løs på verden, spilte Vesten med, og lot seg lede av FNs WHO. De har senere innført protokoller som gir WHO myndighet til å erklære medisinsk unntakstilstand. Folk er helt uvitende om hvilke fullmakter som ligger klar. De tilsvarer de unntakslovene som Stortinget har vedtatt og som gir regjeringen rett til å styre ved dekret.

Det som Trump angriper, er hele denne erobringen av makten innenfra, det stille statskuppet. Han slår brikkene over ende ved sjokkangrep.

Handlingsvegring er blitt Vestens varemerke. Hver gang de har gått inn, har det vært med én hånd på ryggen. Da vinner man ikke mot motstandere som jihadister og Kina. Trump beviste sin handlekraft da han tok ut IS i Syria og Irak. Han ville trekke alle amerikanske soldater ut av Syria, men ble sabotert på hjemmebane.

Maga-folket er redd for at Trump skal gjøre samme feil som neocons og involvere USA i utenlandske kriger.

Men Trumps agenda er en helt annen. Så langt har han brukt kirurgiske snitt, som da B2-fly slo ut Irans atomprogram. Også dét var en maktdemonstrasjon av dimensjoner – som ingen annen kan utføre.

Med angrepene på narkobåtene viste Trump at kampen var kommet til den vestlige halvkule.

Ved å ta ut båtene som fraktet kokain og fentanyl, sender han et budskap til kartellene, og til Kina.

Xi Jinping har sagt at fentanyl er en gjengjeldelse for opium-krigen på 1800-tallet, da britene tvang Kina til å tillate opium.

Nå er det amerikansk paybacktime.

Feilen Beijing gjør, er at de følger sin egen form for krigføring, som benevnes unrestricted warfare: krig uten regler.

Eksporten av fentanyl, spionasje og tyveri av knowhow og patenter i USA, samt monopolisering av sjeldne jordarter, er del av det samme spillet.

Kina eier 80 prosent av verdens havner, sies det. Hvis man bruker den makten til å drive narkotrafikk og stjele teknologi, viser man hånden for tydelig.

Trump er amerikaner. America First. Clintons og Obama er representanter for en amoralsk anti-nasjonal klasse. Også deres tid er kommet.

Amerikanerne tror fortsatt på Gud. De har fått en leder som setter Amerika først. Venstresiden forsøker desperat å sverte det som «ytre høyre». Men det funker ikke. Å si til folk at de er nazister hvis de er glad i familien, Gud og fedrelandet, er dømt til å feile.

Men venstresiden har gjennom årtier kjørt på at disse kjerneverdiene er suspekte.

Nå har pendelen svingt. Gud er tilbake.

Det meldes allerede at folk er ute og feirer i gatene i Caracas.

Alle iranere som får denne beskjeden, vil forstå at klokkene ringer også for dem.

Det er frihetens klokker!

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.