Når man hører Putin snakke om krigen i Ukraina, skulle man ikke tro at dette var det Russland som vestlige journalister snakker om. Putin snakker til et hjemlig publikum. Han beskriver situasjonen sett med deres øyne. Han snakker som deres leder. Det er spenninger i rommet. Putin er en pedant. Han skal ha med alt og kommer igjen og igjen tilbake til situasjonen i skole, helsevesen og pensjoner, og blir aldri ferdig.

Men det var andre ting han sa som gikk ut over krigen i Ukraina. Han sa ting om forholdet mellom Vesten og Russland som peker ut over krigen og i retning av den kulturelle kløften Jordan Peterson har tegnet opp.

Putin sa at Vesten angriper kjernefamilien og ekteskapet som en union mellom mann og kvinne. Vesten flørter med pedofili, sa Putin. Den anglikanske kirke vurderer å gjøre Gud kjønnsnøytral. Dette var poeng som gikk rett hjem hos publikum.

Vesten trodde at de kunne knekke Russland økonomisk. Men i går kom tallene som viste at økonomien har falt mindre enn anslått. Vestlige selskapers exit fra Russland har åpnet muligheter for russiske til å fylle tomrommet.

BBC World overførte talen live og panorerte publikum i nærbilder. Dette er et folk som har gjennomgått mye, også takket være egne myndigheter. Putin appellerte til deres nasjonalfølelse. Vesten står for verdier som Russland avviser. USA har hundrevis av baser over hele verden. De har brukt Ukraina til sine formål, og ukrainerne er gisler for deres politikk.

Dermed trakk Putin opp et mye større scenario enn en krig mellom to slaviske folk som er brødre. Vesten mot de slavofile representert ved Russland. Dette er en oppstilling som har historisk tyngde. Putin appellerer til russisk patriotisme.

Men han har selv devaluert denne gjennom å stå for et kleptokrati. Oligarkene har kunnet forsyne seg så lenge de var lojale mot ham.

Her kom det nye toner: Putin sa at han ikke hadde noe imot at rike russere ville tilbringe tid i utlandet. Men han sa at russerne ikke hadde noen medynk med oligarker som har mistet sine herskapshus og yachter. De har selv valgt å plassere sine rikdommer i utlandet. Vesten kommer aldri til å behandle russerne som likestilte. De er annenrangs borgere, sa Putin. De rike bør i stedet plassere sine penger i hjemlandet.

Putin kom ikke inn på tapene på slagmarken. De kunne man avlese i ansiktene til dem som lyttet. De visste alle som én hvilken katastrofe krigen har vært. Putin begikk en strategisk feil av historiske dimensjoner. Det visste alle som satt der, og uansett hvor mye Putin forsøkte, kunne han ikke gjøre opp for denne feilen. I så fall måtte han gått av.

Nå stilte han seg opp som forsvarer av Mor Russland.

Det at Vesten ikke har lagt ut noen retrettmulighet for Putin, men ønsker fullstendig seier, kan gjøre at russerne stiller seg bak en president som har sittet altfor lenge.

Tirsdag ble det kjent at Kinas superdiplomat, Wang Yi, vil foreslå et demilitarisert Ukraina. Det ble utlagt av Gro Holm og Roger Severin Bruland som et krav om regimeskifte i Kyiv. Hvis demilitarisering er kapitulasjon, kan krigen komme til å vare lenge.

Her ser vi en side av Vesten som gjør at det er nødvendig med et tredje perspektiv. Putin brukte uttrykket «vestlig elite». BBC sendte det i retur som en politisk klisjé i propagandaens tjeneste. For BBC er ikke dette et legitimt begrep.

Men det er fordi uttrykket er myntet på BBC, som ikke kan erkjenne at de er en del av vestlig elite. Det ville være å problematisere sin egen rolle. Det tillater ikke spillets regler – et spill vestlig elite vil kontrollere.

Disse reglene er innført i all stillhet, og kommenteres ikke. Sammensmeltingen av medier og politisk makt er en nyhet i vestlig historie og krever en tredje instans for å bli forstått.

Big Tech, Big Government og Big Business gjør alt for at ikke dette skal komme til orde, ved hjep av hardhendt sensur; i USA også via rettsvesen og politi.

Det gir Putin et våpen han nok ikke helt har forstått rekkevidden av, for han er selv omgitt av propaganda.

Det gjør at situasjonen minner om Orwells «1984». Det er to imperier som står mot hverandre, og begge omskriver sannheten etter eget forgodtbefinnende.

Varenda redogörelse har förstörts eller förfalskats, varenda bok har skrivits om, varenda tavla har målats om, varenda staty och gata och hus har döpts om, vartenda datum har ändrats. Och denna process fortsätter dag efter dag och minut efter minut.  (Orwell, «1984»)

Da kan krigen virkelig begynne. Alt det vi hittil har sett, har vært forspill.