De fleste har fått med seg at staten øser ut penger til islamske trossamfunn. Men de færreste er klar over at dette kun er halve regningen.

En gjennomgang av finansieringsmodellen og de offisielle tallene for 2025 viser at norske skattebetalere i realiteten finansierer islam i Norge med over en halv milliard kroner i året.

Når staten bevilger hundrevis av millioner, utløser det nemlig en automatisk «tvangsfaktura» til alle landets kommuner.

Den skjulte gullgruven

For å forstå omfanget må vi se på trossamfunnsloven. Den slår fast at staten betaler en fastsatt sats per medlem. Ifølge den offentlige oversikten fra Statsforvalteren er satsen for statstilskudd i 2025 satt til 1 554 kroner per medlem.

Du kan selv sjekke satsene og utbetalingene i Statsforvalterens tilskuddsportal her.

Men loven stopper ikke der. Den pålegger også alle landets kommuner å betale et ekstra tilskudd for sine innbyggere som er medlem av trossamfunn utenfor Den norske kirke. Det kommunale tilskuddet skal tilsvare det kommunen selv bruker på kirken per kirkemedlem.

Siden kommunene har ansvaret for drift og vedlikehold av kirkebygg, er den kommunale satsen i gjennomsnitt like høy – og i mange store byer høyere – enn den statlige satsen.

Regnestykket du ikke får se i statsbudsjettet

Hvor mange penger er det snakk om? Da må vi se på medlemstallene. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) fortsetter veksten i de islamske miljøene. De ferskeste tallene viser at islamske trossamfunn i 2025 har 197 390 medlemmer.

Tallene er hentet fra SSBs offisielle tall over medlemmer i tros- og livssynssamfunn.

Her er de harde fakta om hva dette koster fellesskapet:

Statlig støtte: Med en sats på 1 554 kroner per hode, betaler staten ut ca. 306,7 millioner kroner (197 390 medlemmer x 1 554 kroner).

Kommunal støtte: Basert på at den gjennomsnittlige kommunale satsen speiler den statlige (i Oslo og Viken, hvor flertallet av muslimene bor, ligger den ofte høyt), betyr det at kommunene må ut med ytterligere 306 millioner kroner.

Dette betyr at den samlede overføringen til islamske trossamfunn i Norge nå passerer 613 millioner kroner årlig.

En halv milliard uten krav

Mens eldreomsorgen kutter i varme middager og skoler sliter med vedlikehold og nedleggelser, har Norge laget et system som fungerer som en pengemaskin for religiøse organisasjoner.

Det spesielle med ordningen er automatikken. Hvis en moské verver et nytt medlem, må både finansministeren og lokalpolitikeren åpne lommeboken. Det stilles minimale krav til hva pengene skal gå til. Om moskeen fremmer verdier som styrker eller svekker det norske fellesskapet, er irrelevant for utbetalingen.

Hverken Arbeiderpartiet eller Høyre har vist vilje til å ta et grundig oppgjør med denne finansieringsmodellen. Resultatet er at norske skattebetalere – enten de vil eller ikke – er blitt hovedsponsor for utbredelsen av islam i Norge.

Med over 600 millioner kroner i året kan man bygge mange minareter. Og det er du som betaler for dem.