Nytt

Olavskirken på Avaldsnes, reist av Håkon Håkonsson rundt 1250.

Finansieringen av norske tros- og livssynssamfunn må fortsatt være et offentlig ansvar, mener Kulturdepartementet.

Kulturdepartementet sendte torsdag et forslag til en total revisjon av den norske tros- og livssynslovgivningen ut på høring.

–Forslagene er i samsvar med forutsetningene i Grunnlovens paragraf 16 om at Den norske kirke skal understøttes som folkekirke, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

Dagens offentlige finansiering av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn blir ikke vesentlig endret. Men regjeringen foreslår å oppheve kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven og erstatte disse tre med en felles lov. Samtidig foreslås det å videreføre en særskilt lovgiving for Den norske kirke i et eget lovkapittel.

– Å samle de tre lovene i én felles lov vil være et vesentlig grep for forenkling og likebehandling, sier Helleland.

Minst 500 medlemmer

Men noen endringer foreslås likevel. Tros- og livssynssamfunn må ha minst 500 medlemmer over 15 år for å kunne få støtte. I dag er det bare livssynssamfunn som har en slik grense, ikke trossamfunn.

I dag er rundt 785 samfunn tilskuddsberettiget. Om kravet på minst 500 medlemmer vedtas, vil færre samfunn komme inn under tilskuddsordningen og staten regner med å spare 98 millioner kroner årlig. I høringsforslaget tas det høyde for at innsparingen blir lavere etter hvert, når trossamfunnene tilpasser seg organisatorisk.

Det er likevel lagt opp til at små trossamfunn kan lage paraplyorganisasjoner og få samme støtte som i dag. Dette vil særlig gjelde mange små pinsemenigheter.

Den statlige utgiften per medlem er 505 kroner i 2017, men kommunene gir som regel det samme. Dermed bikker de offentlige overføringene per registrerte medlem trolig tusenlappen.

Må følge norsk lov

I forslaget sies det tydelig at tros- og livssynssamfunn må følge norsk lov for å kunne motta tilskudd. Det er også gjort klart hvilke mulige konsekvenser lovbrudd kan få for tilskuddet.

Oppfordring eller støtte til handlinger som alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, kan føre til tap av tilskudd.

I tillegg drøftes det hvordan det kan settes som vilkår for tilskudd at samfunnet ikke mottar støtte fra stater som ikke praktiserer religionsfrihet.

Nytt beregningsgrunnlag

Kommunene er i dag lovpålagt å dekke Den norske kirkes utgifter til bygging, drift og vedlikehold.

I dag blir alle penger, kommunale og statlige, som brukes på Den norske kirke, delt på antall medlemmer i kirken. Summen per medlem blir også gitt til hvert medlem i andre tros- og livssynssamfunn.

Et utslag av dette er at andre trossamfunn får mer penger per medlem, jo færre medlemmer Den norske kirke får, fordi utgifter til bygging, drift og vedlikehold er det samme fra år til år, mens antall medlemmer går ned.

Kulturdepartementet foreslår at tilskuddssatsene i framtiden blir regulert i takt med statens bevilgninger til Den norske kirke – uavhengig av medlemsutviklingen i kirken.

I tillegg foreslås det at investeringer i kirkebygg fra før 1900 ikke lenger skal være med i tilskuddsgrunnlaget, siden dette er norske kulturminner.

Høringsfristen er 31. desember i år.