Statsministerens høyprofilerte presentasjon av dokumentet «Plan for Norge» den 15. desember ga oss den største samlingen av innholdsløse politiske floskler det norske folk er blitt servert siden han la frem Regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi i mai. Den nye planen regjeringen har utarbeidet for fedrelandet, ble presentert med følgende erklæring:

«Når vi skaper trygghet for fremtiden, åpnes muligheter for alle. Regjeringens plan for Norge bygger på styrken i de små forskjellene, den høye tilliten og de sterke fellesskapene som kjennetegner landet vårt. Ved å gjøre vår plikt før vi krever vår rett, og ved å skape mer og dele bedre, styrker vi både tryggheten og mulighetene – sammen.»

Balle Klorin og Marve Fleksnes kunne vel knapt ha sagt noe mer uklart. Slagordet «Suppen i sentrum» er av statsministeren erstattet med «Tryggheten i sentrum». Hans trygghetsministerium er ikke troverdig og utstråler ingen trygghet for noen.

Meningen med regjeringens nye dokument er ikke så ulikt «Keiserens nye klær». Plandokumentet er ment å erstatte den såkalte regjeringsplattformen som har vært nødvendig når Arbeiderpartiet har kunnet danne flertall i Stortinget for en koalisjonsregjering hvor partnerne har fått hvert sitt bein å gnage på. Med samarbeids- og støttepartnere på ytre venstre fløy er ikke noe slikt mulig. Pragmatisk sosialdemokrati kan ikke forenes med ytterliggående kommunistisk og selvopptatt rabulisme. Derfor skal det nå styres etter «Plan for Norge», hvor tryggheten står i sentrum, og «tryggheten for fremtiden åpner muligheter for alle».

Likevel kommer vi ikke bort fra at de vedtakene som skal virkeliggjøre disse drømmene, skaper noe helt annet enn trygghet. De skaper angst og frykt for at regjeringen har mistet grepet om de realitetene resten av det norske folk lever i. Det gjelder ikke bare slike forhold som at kommunene ikke lenger er i stand til å ivareta sine sosialpolitiske oppgaver overfor sin befolkning.

Dette skjer fordi hele sosialbudsjettet deres går med til å innlosjere og underbringe en voksende skare av migranter som selv ikke bidrar med noe som helst annet enn raskt voksende utgifter fra fellesskapets kasse. For kommunene er dette et problem de ikke ser noen ende på. De er klar over at de problemene regjeringen har skapt for det norske folk med sine «planer» og import av kostnader som mangler dekning, bare vil bli større i fremtiden.

De mulighetene som skal åpnes for alle, er grenseløse. Så godt som alt skal prioriteres (unntatt det folk har mest behov for). Alt som finnes og foregår i samfunnet, skal bli bedre. Folk skal få bedre råd. Staten skal få mindre skatt som skal dekke en fornyet, forsterket og forbedret offentlig sektor. Ikke noe fata morgana skal kunne glitre mer enn det regjeringen ser for seg i den ørkenvandringen den planlegger å sende det norske folk ut i.

Mens vi rystes av bildene fra flomkatastrofen i Sokndal, og sammen med folket i bygda bekymres over nyheten om at dette har skjedd før og kommer til å gjenta seg flere ganger, ser vi at regjeringen har «tatt grep» og har bevilget 800 millioner kroner til flomvern og landsdekkende tiltak for å bøte på mulige virkninger av klimaendringer. Ingen av disse midlene vil komme folket i Sokndal til gode.

Det er teknisk sett fullt mulig å forebygge og hindre slike flomkatastrofer i Norge. Vi vet hvordan det kan gjøres. Men da trengs det ikke 800 millioner, men 800 milliarder. De pengene velger regjeringen heller å sløse bort på tiltak under fjerne himmelstrøk som aldri har ført til annet enn korrupsjon og undertrykkelse og hvis virkning på verdens klima er identisk med null. Milliardene sitter løst når det gjelder å øke de enorme utslippene som den meningsløse krigføringen i Ukraina representerer. Men dette er helt uteglemt i regjeringens liste over de mange prioriteringer som skulle komme det norske folk til gode.

Eller var ikke det norske folk blant regjeringens målgrupper? Vi anbefaler statsministeren å lese den nasjonale sikkerhetsstrategien USAs president Donald Trump presenterte for noen dager siden. Der vil Støre kunne studere en strategi som ikke er ment å skulle gi alt til alle, men gi trygghet for dem han har forpliktet seg til å representere. Vi ser frem til en dag hvor landets ledere forteller at de nå, til en forandring, vil sette det norske folk og dets konkrete ønsker og behov på listen over planlagte tiltak, de være seg militære eller sivile. Det vil kunne gi håp om trygghet for oss som betaler regningen.

Av Per Antonsen