Kommentar

Vindmøller i Eigersund kommune i Rogaland. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Da Norges vassdrags- og energidirektorat for et års tid siden presenterte en «Nasjonal ramme for vindkraft på land», ble det utløst en så bred og kraftig protestbølge at regjeringen i fjor vår besluttet å stille det videre arbeidet i bero.

Det kom over 5000 høringsuttalelser til Olje- og energidepartementet (OED) fra en rekke organisasjoner, enkeltpersoner, kommuner og fylkeskommuner. Dette brede og folkelige engasjementet rev i stykker argumentene for videre utbygging av vindkraft. Og statsminister Erna Solberg var ikke mer tykkhudet enn at hun tok til seg de berettigede reaksjonene og erklærte at regjeringen ikke ville gå videre «verken med NVEs ramme eller kart».

Men dette viser seg nå bare å være beroligende spill for galleriet. 11. mars i år opplyste OED i en pressemelding at regjeringen før sommeren vil legge frem en stortingsmelding om vindkraft. OED hevder at vindkraft vil være den formen for fornybar energi som det er minst kostnadskrevende å bygge ut.

Dette viser at statsministerens forsikring fra i fjor hadde et «best før»-stempel. Hennes løfter er som skrift i sand. Regjeringen bryr seg ikke om folkets reaksjon.

Regjeringen argumenterer med at vindkraft er et rimelig alternativ. Det er sant bare hvis en ser bort fra de massive subsidiene. Den rødgrønne regjeringens ordning med «grønne sertifikater» pålegger alle husstander en ekstra avgift på strømforbruket. Dette skal fortsette i 15 år til, og husholdningene vil betale anslagsvis 30 milliarder kroner i direkte støtte til alle vindkraftverk som kommer i drift innen utgangen av neste år. Med slike rammevilkår blir alt lønnsomt!

Skattesystemet sørger for massive indirekte subsidier av vindkraften. Vannkraftverk betaler grunnrenteskatt og naturressursskatt for å sikre at fellesskapet får en del av naturressursenes verdier. Vindkraftselskapene slipper begge deler. Vindkraftanlegg avskrives på fem år, vannkraftverk på 40 eller 67 år. Vannkraftverk må selge opp til 10 prosent av kraften billig til vertskommunen, såkalt konsesjonskraft. Det slipper vindkraftbaronene. 

NVE har pyntet bruden ved å foreslå kosmetiske endringer av konsesjonsbehandlingen. Hvis regjeringen slutter seg til dette, har Erna Solberg & co. virkelig helt bensin på folkets bål.

Beslutninger om vindkraft tas i et lukket system hvor folket og demokratiet blir stengt ute. Vindkraft er etter plan- og bygningsloven fritatt for reguleringsplikt. Dette setter kommunene ut av spill. Det er en liten klikk i NVE og OED som bestemmer. Konsekvensutredninger er et fremmedord. Utbyggerne kan fritt heve turbinhøyden uten reaksjoner. De slipper også å rydde opp etter seg når anleggene avvikles.

Dermed blir opptil 180 meter høye turbintårn stående til de faller ned av seg selv. Hundrevis av mil med anleggsveier blir evige sår i naturen.

Norge trenger ikke vindkraft. Vi er selvforsynt med elektrisitet, men skulle vi trenge mer, er det bare å modernisere dagens gamle kraftverk. Dette vil øke norsk vannkraftproduksjon med minst 15 prosent. Oppgradering av kraftverket i Sarpsfossen vil alene gi mer kraft enn hele vindkraftanlegget på Frøya.

Det er Høyres lengsel etter enda mer globalisering som ligger til grunn for velviljen overfor dem som vil ødelegge norsk natur. Utlendinger får fritt leide i norske kyststrøk – slik slipper de å rasere sin egen natur. Dette er globalisering i praksis.

 

Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!

Finn flere titler på forlagssiden!