Norsk Folkehjelp har avdekket underslag på 34 millioner kroner ved sitt kontor i Beirut i Libanon. To ansatte har fått sparken. Underslaget har skjedd over to år, dvs. relativt mye penger er blitt underslått over relativt kort tid. I pressemeldingen skriver Norsk Folkehjelp at «ansatte oppdaget underslaget». Lokalt eller sentralt i Oslo?

Det heter at «underslaget skal ha skjedd gjennom forfalskede dokumenter og misbruk av stillinger og fullmakter som har gitt tilgang til midler gjennom lokale banker». Det indikerer at folk i betrodde stillinger sto for underslaget, folk som hadde fullmakter og nøt tillit lokalt. Generalsekretær Raymond Johansen sier det ikke skulle kunne skje, men hvordan unngå det hvis lokalt ansatte samarbeider om å skjule det?

– Det som har skjedd, skal ikke skje, og er fullstendig uakseptabelt. Vi oppdaget dette selv, men vi burde ha oppdaget det tidligere. Mangelfull oppfølging og svikt i flere ledd, både lokalt og på hovedkontoret, har medvirket til at underslaget kunne pågå over tid, og at totalsummen er blitt så stor, sier generalsekretær Raymond Johansen.

Hva betyr «mangelfull oppfølging og svikt i flere ledd både lokalt og ved hovedkontoret»? Det betyr trolig at det ikke hjelper med bedre rutiner hvis de ikke blir fulgt. Hvor dypt den svikten går, får vi ikke vite.

En annen omstendighet som gjør svindel mulig, er at Økokrim ikke har jurisdiksjon i Libanon. I hvor mange bistandsland gjelder dét? Hvis de lokalt ansatte har de rette forbindelser, risikerer de ingenting.

Norsk Folkehjelp satte umiddelbart i gang undersøkelser og anmeldte saken til Økokrim da underslaget ble oppdaget av ansatte i oktober, opplyses det.

– Økokrim har nå konkludert med at norske myndigheter ikke har jurisdiksjon, fordi underslaget er begått i utlandet av utenlandske statsborgere. Norsk Folkehjelp har parallelt startet en juridisk prosess i Libanon, og saken vil bli anmeldt til lokalt politi, skriver organisasjonen.

Man forstår at en juridisk prosess i Libanon med anmeldelse er fåfengt. Pengene er tapt.

Norsk Folkehjelp trøster seg med at underslaget ikke går ut over prosjektene deres i Libanon, siden pengene kommer fra organisasjonens egenkapital. Burde det ikke fått konsekvenser? Hvis myndighetene ikke vil samarbeide om oppklaring og straff, er ikke det den eneste reaksjonsmåten en bistandsorganisasjon sitter igjen med hvis det ikke skal være fritt frem?

Norsk Folkehjelp har nå satt i gang en ekstern granskning gjennom PWC, og gjør endringer og strammer inn på kontrollrutiner.

– Dette er en svært alvorlig sak for Norsk Folkehjelp. Vi snur nå alle steiner og skal gjøre alt vi kan for å unngå at dette kan skje igjen. Dette blir min viktigste oppgave framover, sier Johansen. (NTB)