Harald Klungtveit og Filter Nyheter tegner et bilde av en statsmakt som står maktesløs mot en britisk bokforfatter.

Men det virkelige skremmebildet i denne saken er ikke Tommy Robinson – det er et norsk politi som forsøker å forhåndssensurere debatter de ikke liker, heiet frem av pressens selvutnevnte moralvoktere.

Det er nesten rørende å lese Harald Klungtveits siste utfall i Filter Nyheter. Redaktøren, som vanligvis bruker spalteplass på å advare mot nasjonalstaten og strenge grenser, er plutselig dypt fortvilet over at EØS-avtalens frie flyt av personer faktisk fungerer.

Hvorfor? Fordi den britiske aktivisten Stephen Yaxley-Lennon, bedre kjent som Tommy Robinson, har dristet seg til Oslo for å lansere en bok.

Politiets politiske slagside

Filter Nyheter avslører – med dårlig skjult skadefryd – at Oslo-politiet stod klare på Gardermoen med et utvisningsvedtak i hånden. De ville deportere en mann før han i det hele tatt hadde satt sine ben på norsk jord for denne turen. Ikke fordi han hadde begått en ny kriminell handling i Norge, men basert på «sikkerhetsmessige vurderinger» og gamle synder.

Dette bør få det til å gå kaldt nedover ryggen på enhver prinsipiell demokrat. Når politiet aktivt forsøker å hindre en boklansering ved å bruke utlendingsloven som et politisk verktøy, beveger vi oss farlig nær tilstander vi vanligvis fordømmer i autoritære regimer. At Robinson har et rulleblad er hevet over tvil, men å nekte innreise for å hindre ytringer er en fallitterklæring for den åpne debatten.

Hykleriet om det irske passet

Klungtveit gjør et stort nummer av at Robinson «reddes» av sitt irske pass. Det er en utsøkt ironi i at Filter Nyheter, som sjelden ser problemer med åpne grenser, nå presenterer fri bevegelse som et sikkerhetshull.

Seksjonsleder Fredrik Aleksander Strøm i Oslo politidistrikt må motvillig innrømme at EØS-borgere har et sterkt vern mot utvisning. Det Klungtveit beskriver som en «omgåelse» av Brexit, er i realiteten rettsstatens prinsipper i praksis: Man kan ikke kaste ut folk basert på trynetillegg eller upopulære meninger.

Bevisbyrden ligger hos politiet, og takk og lov for det.

Guilt by association

I kjent stil bruker Klungtveit store deler av teksten på å koble Robinson til terrorisme ved hjelp av syltynne assosiasjonsrekker. Fordi gjerningsmannen bak angrepet i Finsbury Park i 2017 hadde lest Robinsons tekster, holdes Robinson ansvarlig.

Dette er en livsfarlig logikk. Skal vi holde venstresidens ideologer ansvarlige hver gang en autonom aktivist kaster stein eller tenner på biler under G20-møter? Skal Bernie Sanders holdes ansvarlig for at en av hans tilhengere skjøt mot republikanske politikere i USA? Hvis ytringsfriheten skal begrenses til de som aldri har inspirert en galning, blir det stille i offentligheten.

Fakta om «befolkningsutskiftning»

Filter Nyheter stempler Robinsons boktema – demografiske endringer – som en «rasistisk konspirasjonsteori». Men tallene som ligger til grunn for debatten om demografi i Europa er hentet fra offisielle statistikkbyråer. Å diskutere konsekvensene av en massiv innvandring som endrer sammensetningen av befolkningen, er ikke konspirasjon – det er samfunnsanalyse. Man kan være uenig i Robinsons konklusjoner, men å forsøke å nekte ham å legge frem sine argumenter i et leid lokale hos Håndverkeren, vitner om en intellektuell feighet.

Klungtveit og Filter Nyheter opptrer her som «hallikene» for den aksepterte mening. De er ikke journalister som søker sannhet, men aktivister som søker stillhet fra sine motstandere.

At Robinson slapp inn i landet er ikke en svikt i systemet, slik Klungtveit insinuerer. Det er et bevis på at rettsvernet ennå ikke har kapitulert for det politisk korrekte politiet – hverken de i uniform eller de i redaktørstolen.