Det er bare et år siden Tommy Robinson besøkte Norge, men mye vann har rent i havet siden den gang. Vi befinner oss i en annen situasjon. Ting har blitt klarere. Europas skjebne er ikke noe som ligger i en fjern fremtid. Fremtiden kommer mot oss i rasende fart. Det krever noe av oss. Vi må møte den, ellers valser den oss ned.

Da nærmere en million mennesker møtte frem til Unite the Kingdom-marsjen i London hvor Tommy Robinson var hovedfigur, fikk man se noe av kraften som finnes i folkedypet, og det skremte vannet av journalister og politikere. De så folket røre på seg. Det er ikke avgått ved døden.

Det betyr at de ikke kan gå ut fra at folket kommer til å legge seg ned og ta imot det som kommer.

Muslimenes uberegnelighet har de vennet seg til for lenge siden, men at britene skal røre på seg, gjør dem urolige på en helt annen måte.

Da vet de ikke hva som kommer til å skje.

I Europa er myndigheter og medier selvfølgelig klar over potensialet for konflikt.

Bruno Retailleau, Frankrikes tidligere innenriksminister, har sammen med sin senatsgruppe nettopp publisert den strengeste rapporten om islamisme på en generasjon. De advarer om at islamistiske nettverk har tatt kontroll over deler av det franske samfunnet – fra skoler og idrettsklubber til studentboliger, nabolag og kommunestyre.

I rapporten beskriver 29 republikanske senatorer det de kaller en koordinert innsats fra islamistiske nettverk for å innføre parallelle normer og omgå republikansk autoritet. De hevder at bare raske og kraftige tiltak kan stoppe fremgangen, og krever forbud mot hijab for jenter under 16 år, forbud mot faste for mindreårige, streng nøytralitet i idrett og lokalforvaltning, kutt i utenlandsk finansiering av moskeer og foreninger, og langt større fullmakter til staten for å oppspore og oppløse islamistiske nettverk uansett hvor de opererer.

Senatorene framstiller prosjektet sitt som en bred «gjenopprustning» – intellektuell, juridisk, administrativ og politisk – mot det de kaller en «islamistisk offensiv».

The report that lays bare France’s Islamist networks

Det er bare fem år siden forrige rapport som beskrev samme situasjon:

En tidligere senatsundersøkelse i 2020 hadde allerede advart om at islamistiske grupper var i ferd med å få innflytelse i skoler, idrettsforbund og nabolagsforeninger gjennom jevnt, organisert press. Den siste rapporten gjentar disse funnene, men viser hvor mye lenger prosessen har kommet nå. Den beskriver presset i skoler, idrettsklubber som er omformet etter religiøse krav, studentorganisasjoner hvor aktivister med tilknytning til nettverk påvirket av Brorskapet har slått rot, og lokale foreninger som i praksis fungerer som parallelle myndigheter.

Det som i den tidligere rapporten fremsto som en økende trussel, ser nå ut til å være et mønster av fast forankret innflytelse. De hevder at Macrons signaturlov fra 2021 mot separatisme ikke har klart å stanse fremgangen, og peker på det de beskriver som «lokal myndighetsislamisme». Religiøse aktivister former hverdagen gjennom lokale foreninger, ungdomsklubber og subsidierte boligorganer.

Frankrike har hatt åtte bortkastede år med Macron. Han innførte en samtaleform som omskrev problemene. Når man leser Retailleaus forslag, virker det ikke som om de er gjennomførbare. De kommer for sent. Hvis en tilstramning skulle være mulig, kan det bare skje i rammene av et autoritært styre, noe den politiske klassen ikke er moden for.

Europa har en politisk klasse som ikke er forberedt, som ikke klarer å mønstre styrken til å se problemene i hvitøyet. Den er mer opptatt av krigen i Ukraina enn av krigen som utspiller seg i deres egne gater. Den vil ikke forstå at det handler om makt. At Republikken har tapt makt til et islamsk parallellsamfunn som stadig blir sterkere.

Rapporten er en anklage mot Frankrikes integreringsmodell og den politiske feigheten som har ligget bak den. I 20 år insisterte ledere på at landet var «sterkt nok» til å absorbere hva som helst. Politikerne har vegret seg for å håndheve prinsippene de hevdet å forsvare. Over hele landet har parallelle normer slått rot. Islamistiske aktører utnyttet hull i loven, byråkratiet og statens egen usikkerhet om sin identitet. Statens autoritet har blitt undergravd fordi de som har ansvaret for å hevde denne autoriteten, ganske enkelt ikke har stått opp og gjort jobben sin.

Muslimene har vært lenge nok i Europa og USA til å bli selvbevisste. Lara Logan forteller om sitt møte med britiske muslimer. De ba henne definere islam, og hun begynte på «islam er en religion som består av …» og ble møtt med latter. De sa at det ikke handlet om religion. Islam er en sivilisasjon, og det er hva dagens muslimer er bevisste på. De oppfatter styrken i sin kollektive form og svakheten ved en individualistisk kultur.

Muslimene vet at tiden er på deres side. De kan vente. Myndighetene har ingen kraft til å stå imot, og forfølger egne borgere som forsøker å mobilisere.

Det er i dette vakuumet at Tommy Robinson får en ny rolle, og det vil komme flere.

Trump er selvsagt hovedfiguren i dette dramaet, og eliten hater ham dypt og inderlig.

Nå har Trump stengt for innvandring fra den tredje verden og vil ha gjennomgått oppholdstillatelsen til alle som kom under Biden. Han har allerede kippet ut et par millioner. Nå skal han ta ut Maduro, som er sjefen for det største narkokartellet på den amerikanske halvkule.

Trump gjør det europeerne ville ønsket seg hvis de forsto sitt eget beste.

Det kan de komme til å gjøre i et flash.

Det er derfor Tommy er blitt en helt i Storbritannia.

Benytt anledningen, for det er ikke sikkert den byr seg igjen.