Danmark gjør det godt i FNs årlige World Happiness Report, og topper ofte listen. Det virker som danskene er verdens lykkeligste land.

Hvorfor kan ikke de dystre afghanerne, som ligger på 147. plass, muntre seg opp? Kan ikke resten av verden adoptere den danske feelgood-stemningen, som er kjent som «dansk hygge», og smile litt mer? Andre kan vel også nyte velværelseslys, ferske bakverk og kvelder ved peisen.

Mange dansker har tydeligvis bestemt seg for at hygge ikke er helt forenlig med åpne grenser og multikulturalisme, skriver The Spectator.

Danskene er villig til å ta grep for å redde den nasjonale lykkefølelsen. Landet har gjennomført en hard innstramning overfor asylsøkere og ulovlig innvandring, som anses som en trussel mot den nasjonale livsstilen.

Danmarks regjering vil lukke bakdøren for utenlandske studenter

Mange vil nok mene at selv danskene gjør for lite, men de ligger langt foran nabolandene Norge og Sverige, som fortsetter med bånn gass mot undergangen, uten tegn til å ha fungerende bremser.

Det er nå langt strengere regler for hvem som kan bli, og nye lover for «parallelle samfunn» som forbyr at nabolag blir mer enn 50 prosent ikke-vestlige.

Britene lar seg inspirere av Danmark, og innenriksminister Shabana Mahmood sendte et team på studietur til Danmark i forrige måned.

Resultatet er pakken med innvandringsreform hun nylig kunngjorde, som blant annet innebærer at asylsøkere må vente i 20 år før de kan søke om permanent opphold.

Britenes innenriks­minister går «all inn» på asyl­spørsmålet, og motstand fra venstre­siden i Labour kom umiddelbart

Mahmoods beslutning om å satse på «fullstendig dansk» har sjokkert venstreorienterte Labour-parlamentsmedlemmer som Nadia Whittome, som anser den danske modellen som «unektelig rasistisk».

Men også andre kan være bekymret. Danskenes nye, innvandringsfiendtlige lederskap får noen til å stille spørsmål ved hygge også. Var all praten om hygge og felles gleder så fin som den virket? Eller utelukket den kanskje ikke-dansker – spesielt ikke-hvite – i hvert fall litt?

Britene burde tenke seg om. I et splittet Storbritannia som preges av angst og økende fattigdom, hva er vel da bedre enn å tilbringe en kveld med å strikke mønstrede sokker eller nippe til gløgg?

Hygge var et ukjent begrep for britene, og dermed gikk de glipp av en måte å holde ut lockdown på med litt kos ved å drikke håndverksøl eller kardemommekaffe.

Men noen har oppdaget fenomenet, og flere bøker tar opp temaet: «The Little Book of Hygge», «Keep Calm and Hygge», «Hygge: A Celebration of Simple Pleasures», og så videre.

Radio Four-favoritten Sandi Toksvig, selv født i København, lagde til og med to serier med «kjendis-hygge» hvor hun nippet til bær-te med den innbitte Remainer-tilhengeren Gina Miller og snakket om fysikk, piano og gløgg med professor Brian Cox.

Høye skatter, sjenerøs velferdsstat og sosialdemokrati ble fremstilt som løsningen. Vel, nå får britene oppleve sosialdemokrati og høye skatter under Labour, men velferd og helsetjenester blir slett ikke bedre, og britenes humør er ikke akkurat stigende.

Mange dansker har forstått at hygge ikke er helt forenlig med åpne grenser og multikulturalisme. Dette er selvsagt en udiskutabel sannhet. Danskene ser det som skjer i Sverige og ønsker ikke å kopiere den galskapen.

Heller ikke karikaturstriden for ti år siden er glemt. Den inkluderte ikke så mye hygge.

Ikke-europeere i Danmark har lenge bemerket at den danske hyggen er litt ekskluderende. I 2017 tok den nigerianske forfatteren Faith Oloruntoba opp temaet i en artikkel med tittelen «Us and Them: the cold shoulder of Danish hygge».

«Hygge», skrev hun, «gjenspeiler de brennende fremmedfiendtlige holdningene som for tiden sprer seg i Skandinavia og utenfor. Det som styrker den kulturelle homogeniteten, er selve reglene for hygge, for eksempel regelen om ikke å ha for mange fremmede i rommet».

Hvis jeg skal ha en hyggelig kveld, inkluderer ikke dette gjester med hijab eller islamistskjegg. Mange nordmenn foretrekker dessuten å kunne ha samtaler på eget språk; ikke alle behersker engelsk perfekt.

Men vår familie, hvor alle behersker engelsk, hadde i et par år en afrikansk mor og hennes datter på besøk på selveste julaften, siden min kone bekymret seg for at de kanskje opplevde julen som litt vanskelig.

Dog var de norskspråklige, men samtalen gikk på begge språk. Og de var absolutt ikke muslimer, de hadde kristen bakgrunn.

Hygge-bevegelsen har fått noen britiske riper i lakken. Helen Russell, tidligere Skandinavia-korrespondent for The Guardian, som ga ut boken «The Year of Living Danishly: Uncovering the Secrets of the World’s Happiest Country», beskrev hygge som «fraværet av alt som er irriterende eller følelsesmessig overveldende; å nyte tilstedeværelsen av milde, beroligende ting».

Hygge fremstilles som en idyll isolert fra verdens problemer. Men Russel innrømmet at Danmarks regjering hadde «støtte fra mange venstreorienterte, velinformerte dansker».

«De siste par årene har jeg blitt klar over denne mytologiseringen av Danmark og hvordan min tilgang til landet har vært helt annerledes enn for noen som kommer fra for eksempel Syria eller Nigeria».

For en journalist i venstreorienterte Guardian er noe som får støtte av venstreorienterte selvsagt nødt til å være positivt. Dessuten kan folk fra Syria og Nigeria delta, forutsatt at de ikke er radikale muslimer og at de kan oppføre seg på en god måte; jeg kjenner flere slike.

En annen student av Danmark var Guardian-journalisten Patrick Kingsley. Også han har gitt ut bøker om Danmark. Han bemerket at Danmark var «en fortelling om to motstridende tankesett – det ene indignert og fremmedfiendtlig, det andre tolerant og fellesskapsorientert».

Han har en merkelig teori: at dette skyldes det nasjonale sjokket da Danmark mistet to sørlige provinser og nesten halvparten av befolkningen til Preussen.

Det, sa han, hadde skapt en kompleks beleiringsmentalitet – broderlig og egalitær, men også en smule vaktsomhet overfor utenforstående. I sin hyllest av gleden ved en koselig kveld hjemme, kanaliserer hygge kanskje en følelse av lettelse over å slippe å anstrenge seg for å sosialisere eller engasjere seg for mye med fremmede.

Dette virker som en fullstendig idiotisk teori. Krigen han snakker om, foregikk i 1860-årene, og mange dansker kjenner ikke til den delen av historien i dag. Tross alt: Danmark var okkupert av Tyskland for 80 år siden, og er i moderne tid invadert av folk fra Afrika og mange muslimske land, så hvem er preget av en kortvarig krig for 160 år siden?

Hygge-livsstilsindustrien lever videre, særlig nå når julen nærmer seg. Og hvem bryr seg hvis folk fra Afghanistan eller Somalia ikke ønsker å delta? Vi deltar da ikke i deres høytid ramadan, selv om NRK forsøker å gjøre det til en nasjonal fest. Selv takker jeg høflig NEI.

Den danske modellen for lykke virker utvilsomt effektiv, selv om den ikke er så imøtekommende som vi kanskje tror. Men tross alt:

Enkelte folk og enkelte kulturer fortjener ikke at vi opptrer imøtekommende.