I debatten om remigrasjon er det mange misoppfatninger om innvandring. Det hevdes at ikke-vestlig innvandring er en økonomisk fordel og at kriminaliteten er over­drevet. Lars Løkke Rasmussen står for noe av den verste villedningen. Og det blokkerer for en effektiv håndtering av de svært alvorlige problemene med innvandring.

Løkke hevder at 3,5 prosent av menn fra tredjeland er blitt dømt for kriminalitet. Det høres ikke så ille ut. Men virkeligheten er en helt annen. Blant mannlige innvandrere fra MENAPT-landene (Midtøsten, Nord-Afrika, Pakistan, Tyrkia) født i 1987 er det ikke 3,5 prosent, men 51 prosent som er blitt dømt innen 35-årsalderen.

Løkkes tall er altså ikke bare litt feil – de er 14 ganger lavere enn virkeligheten. Det er en voldsom fordreining som dekker over Danmarks største integrerings­fiasko. Dette fremgår av tall fra Udlændinge- og Integrations­ministeriet så sent som fra oktober i år.

Problemet i debatten er følgende:

Når det snakkes om kriminalitet, ser man ofte at alle ikke-vestlige betraktes under ett. Men det finnes store forskjeller mellom dem. Utlendinger fra MENAPT-regionen er langt mer kriminelle enn for eksempel grupper fra Øst-Asia.

Men ser også på kriminalitet under ett. Men her er det også store forskjeller når man ser på hva slags kriminalitet som begås. MENAPT-gruppen er betydelig over­representert hva angår den verste kriminaliteten, som er grov vold – opptil 5-6 ganger mer kriminelle enn gjennom­snittet, når man ikke justerer for sosio­økonomiske faktorer (se også Danmarks Statistiks siste årsrapport om innvandrere, side 120). Man korrigerer ofte, og får derfor et lavere tall på rundt 3 ganger flere kriminelle. Men hvorfor skal man korrigere? Det viser jo bare at MENAPT-gruppen både er mer kriminell og en større økonomisk belastning.

Ofte sies det også at det har skjedd et fall i kriminaliteten blant yngre årganger av utlendinger. Det er riktig, men det gjelder også danskene. Så den markante over­representasjonen blant MENAPT-gruppen består.

Når det gjelder økonomi, fortelles det ofte at innvandring er en berikelse. Men også her dekkes det over store forskjeller blant innvandrere. Vestlige innvandrere og visse ikke-vestlige grupper bidrar positivt, men utlendinger fra MENAPT-regionen er en stor utgiftspost. Det viser tall fra Finans­ministeriet.

Bare innvandrere som er høyt utdannet og ikke får familie­gjenforening, er generelt en fordel for landet vårt rent økonomisk, som DREAM-gruppen analyserte seg frem til for noen år siden.

Det var hovedpoengene. La oss se nærmere på tallene.

Kriminalitetens dystre virkelighet

Blant menn med dansk opprinnelse født i 1987 hadde 18 prosent fått én eller flere dommer for over­tredelse av straffe­loven innen de var fylt 35 år. Blant mannlige innvandrere fra MENAPT-landene var tallet 51 prosent – altså over halvparten. Blant mannlige etter­kommere fra MENAPT-landene var 41,5 prosent blitt dømt.

For den yngre generasjonen født i 1997 er bildet like dystert i relative termer. Ved 25-års­alderen hadde 9 prosent av danske menn fått en dom. Blant mannlige MENAPT-innvandrere var tallet 31 prosent – mer enn tre ganger så høyt.

Ser man på alders­justerte indekser for 2023, ligger mannlige etter­kommere fra MENAPT-landene på indeks 309 for generell straffe­lovs­kriminalitet. Det betyr at de er omtrent tre ganger mer tilbøyelige til å begå lovbrudd som den mannlige befolkningen under ett. For volds­forbrytelser er indeksen enda høyere: 354. Altså tre og en halv ganger mer så kriminelle som gjennom­snittet.

Men det blir verre. Hvis man ser på bestemte nasjonaliteter, viser tallene at somaliske og libanesiske-palestinske etter­kommere i alders­gruppen 15-25 år har en kriminalitets­­indeks på mellom 500 og 600. Det vil si at de er fem til seks ganger mer tilbøyelige til å begå kriminalitet enn danske menn. Selv når man justerer for sosio­økonomisk bakgrunn, ligger de vesentlig over dansk nivå.

Den økonomiske katastrofen

Kriminaliteten er bare den ene siden av fiaskoen. Den andre er økonomien.

MENAPT-innvandrere koster det danske samfunnet i gjennom­snitt 85.000 danske kroner i året pr. person. Til sammen­ligning koster andre ikke-vestlige innvandrere bare 4000 danske kroner per år, mens vestlige innvandrere bidrar positivt til samfunns­økonomien.

Av de totale 31 milliarder danske kronene som ikke-vestlige innvandrere koster Danmark årlig, står MENAPT-gruppen alene for 24 milliarder.

Dette er ingen tilfeldighet. Syssel­settings­graden for mannlige MENAPT-innvandrere er 62 prosent, sammenlignet med 82 prosent for danskene. Selv blant etter­kommere – det vil si andre generasjon – er syssel­settings­graden bare 67–70 prosent. Etter generasjoner i Danmark er forskjellen stadig massiv.

Den såkalte green card-ordningen som hadde til hensikt å tiltrekke seg høyt utdannede mennesker, mislyktes fullstendig. Hvorfor? Fordi familie­gjenforening forvandlet økonomiske gevinster til utgifter. Høyt utdannede mennesker uten familie er lønnsomme. Men når de får lov til å hente familiene til Danmark, kollapser regnskapet. Det er den enkle sannheten som ingen politiker tør å si høyt.

Villedningens pris

Hvorfor villeder Lars Løkke folk? Hvorfor gjør mange andre politikere, menings­dannere og journalister det samme?

Fordi det er politisk bekvemt. Fordi sannheten er ubehagelig.

Men hva er prisen for denne grove villedningen?

Fortsatt innvandring fra MENAPT-landene. Økt kriminalitet. Milliard­utgifter. Og en befolkning som enten tror på det de hører, eller mister tilliten til at politikerne i det hele tatt vil fortelle sannheten. Eller gjøre noe med de massive problemene.

Danmark har bruk for en radikalt ærlig politikk. Og en endring av den. Remigrasjon er et av midlene.

Kjøp «Europas underlige død»!