Avisen fristiller seg fra det politiske spekteret og skal heller ikke være «borgerlig», ifølge sjefredaktør Trond Olav Skrunes.

Det er J.W. Eides stiftelse som fortsatt forvalter Bergens Tidendes formålsparagraf og godkjenner nye sjefredaktører.

Johan Wilhelm Eide var mannen som grunnla avisen i 1868. Det fremgår fortsatt av avisens vedtekter at redaksjonen skal ha egne meninger på lederplass.

Men i dag er mediehuset heleid av Schibsted, og Skrunes skriver at formuleringen om at J.W. Eides stiftelse skal «sikre og fremme avisen Bergens Tidende som en frittstående, liberal, borgerlig (ikke sosialistisk), partipolitisk uavhengig avis …» har vært mye omdiskutert.

– Flere redaktører og journalister i BT har vært kritiske til denne formuleringen. Begrepsbruken har et skjær av partipolitikk. «Borgerlig» og «ikke-sosialistisk» beskriver tross alt den klassiske høyre-venstre-aksen i norsk politikk, skriver redaktøren.

Paradoks om partipolitisk tilknytning

Gudmund Skjeldal, en BT-journalist som har skrevet boken «Vestover», om avisens historie gjennom 150 år, har også påpekt dette paradokset. Han har også kastet lys over avisens manglende oppgjør med tiden som fullt ut nazi-infiltrert avis under krigen, da redaktørvervet ble overtatt av et NS-medlem.

I tillegg til drøyt hundre år som Venstre-avis, ble Bergens Tidende nazifisert av tyskerne under andre verdenskrig, med redaktør innsatt fra Nasjonal Samling. (Foto: Universitetsbiblioteket/BTs arkiv.)

De partipolitiske begrepene havnet kanskje i BTs formålsparagraf etter at daværende administrerende direktør og største aksjonær, Helge Eide, brukte formuleringene i et notat på 1970-tallet.

– På denne tiden var avisene i Norge fortsatt sterkt knyttet til de politiske partiene. BT var en klassisk Venstre-avis. BT var imidlertid blant avisene som ledet an i løsrivelsen fra de politiske partiene. I løpet av 1970- og 1980-tallet ble partipressen i stor grad død og begravet i Norge, ifølge Skrunes.

Løsrivelsen førte til det Skrunes kaller «en mer profesjonalisert og uavhengig journalistikk» og henviser til at mange aviser likevel beholdt sin ideologiske tilknytning. Det var nok disse ideologiske båndene Eide ville bevare, tror han.

– Sunt, progressivt og menneskelig

Også styret i J.W. Eides stiftelse har de siste årene vært enige om at de partipolitiske referansene i formålsparagrafen skal endres. I praksis er nå begrepene «borgerlig» og «ikke-sosialistisk» blitt fjernet fra formålsparagrafen.

Den nye formuleringen er som følger:

Stiftelsen har til formål å sikre og fremme avisen Bergens Tidende som en frittstående liberal, partipolitisk uavhengig avis i samsvar med avisens historiske grunnsyn slik at Bergens Tidende bygger på et sunt, progressivt og menneskelig samfunnssyn.

Stiftelsens styreleder er tidligere TV 2-anker Siri Lill Mannes. Arne Strand, Stig Tenold og Marianne Wik Sæthre er styremedlemmer i tillegg til avisens sjefredaktør, som har fast plass. Styremedlemmene for øvrig velges av Bergens Tidendes generalforsamling, Chr. Michelsens Institutt og Fritt Ord.

Skrunes mener at de nye formuleringene ikke indikerer et linjeskifte i BT:

– Det har heller ikke vært intensjonen. Den liberale tradisjonen med vektlegging av enkeltmenneskers frihet ligger fast. På lederplass skal BT kunne kritisere de politiske partiene, helt fritt og uavhengig, uten å reflektere over tolkningen av begrepene «borgerlig» og «ikke-sosialistisk».