En ting er å slutte å bruke kjerne­kraft, en annen er å stenge kraft­verkene helt ned, sånn at det er mye jobb å få dem i gang igjen, og de ikke raskt kan settes inn som backup i en kraft­krise. Men atter en annen er å ødelegge kraft­verkene og slette sporene etter dem. Ved det nedlagte kjerne­kraft­verket i Gund­remmingen i Bayern ble de to kjøle­tårnene den 25. oktober jevnet med jorden ved hjelp av dynamitt. Med det forsvinner et lande­merke og et stykke industri­historie. Die Welts vitenskaps­redaktør synes det vitner om fanatisme, og sammen­ligner det med Talibans sprengning av Buddha-statuene i Bamiyan-dalen i Afghanistan i 2001. Han skriver: «Også i Gund­remmingen ødelegger man ikke bare bygnings­deler, men et materielt vitnesbyrd om en høy kultur innen ingeniør­kunsten som definerte Tyskland: plan­legging, presisjon, effektiv­itet, lang levetid, kontinuerlig forbedring. I begge tilfeller markerer ødeleggelsen en bevisst avbrytelse av kulturell kontinuitet – der kunst, her teknologi.» Nå har Tyskland valgt den grønne døden i stedet, og den er ikono­klast­isk hva fortiden angår, ikke ulikt islam. Hva er det som er i veien med land og folk? Stillbilde fra video: RWE / BR24.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.