Alfred Kubin, «The Past, Forgotten, Swallowed» (1901)

Når det åpnes for at samfunnet skal være multietnisk, og det følger en gradvis oppløsning av philia, vil man som en naturlig utvikling oppleve polarisering. Den som påpeker den økende polariseringen, vil dermed beskyldes for å skape den.

Det staten gjør nå, er å rigge seg til for sammenstøtene den vet vil komme. Det kalles «beredskap». I realiteten er det forberedelse til kontroll.

At regjeringen oppretter et «kraftsenter mot desinformasjon» til 20 millioner kroner, med det orwellske navnet Tenk, sier alt om tidsånden. Det som i antikkens Hellas var forutsetningen for demokrati – evnen til å tenke selv – omgjøres nå til et statlig program for å tenke riktig.

Bak den myke retorikken om «ytringsberedskap» og «kildebevissthet» bygges et apparat som skal overvåke, klassifisere og forme befolkningens meninger. Det er ikke lenger nok å mene. Man må mene korrekt.

NTNU, Norsk Presseforbund, Forleggerforeningen og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner står som stiftere. Det lyder tilforlatelig – men les mellom linjene: akademia, mediene og staten samler seg i én front for å definere virkeligheten. En ny statlig-ideologisk symbiose der uavhengigheten er symbolsk og enigheten total.

Når man først har erklært kampen mot «desinformasjon», blir enhver meningsmotstand potensielt fiendtlig. Desinformasjon er det du sier når staten ikke liker informasjonen.

I gamle dager kalte man det propaganda. Nå kalles det «kildekritikk».

Senteret Tenk – tidligere Faktisk.no’s skoleprosjekt – skal videreføres med statlige midler. Det vil si at skattebetalernes penger går til å lære barn og unge hva de bør tro. Der kritisk tenkning en gang var et ideal, blir det nå en sikkerhetsrisiko.

Den som stiller spørsmål, får en advarsel. Den som tviler, får opplæring.

Alt dette pakkes inn i glatte formuleringer om demokrati og opplysning, men virkeligheten er en annen: Staten forsøker ikke å hindre desinformasjon – den forsøker å monopolisere informasjon.

Og når polariseringen øker, som den uunngåelig vil gjøre i et samfunn uten felles kulturelt og verdimessig grunnlag, vil den samme staten peke på «ekstremismen» som forklaring. Da vil tiltakene som nå bygges, brukes fullt ut – i ytringsfrihetens navn.

Vi skal tenke, sier de.

Men ikke for oss selv.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!