Regjeringen har lagt frem et forslag om at politiet og PST skal kunne hente ut IP-adresser uten forhåndsgodkjenning. Da vil myndighetene kunne kartlegge hvem som ytrer seg anonymt på nettet. Hittil har folk ytret seg fritt fordi de er beskyttet av anonymitet. Bare vissheten om at politiet kan se bak pseudonymet, vil gjøre at mange vil trekke seg fra den offentlige samtalen.

Det er ikke sikkert at politiet sanker alle nick fra kommentarfelt og kobler det med IP-adresser for å vite hvem som skjuler seg bak navnet, men bare vissheten om at det kan skje, vil være nok for folk med jobber og karrierer de må ta vare på.

Det er en såkalt intimiderende lov. Den vil virke nedkjølende på ytringsfriheten i landet.

Lovforslaget vil få disse konsekvensene. At regjeringen likevel fremmer det, betyr at regjeringen ikke bryr seg om konsekvensene, eller: at den intimiderende effekten er nettopp det man tilsikter. Folk skal skremmes til taushet.

I en kommentar i Aftenposten advarer Trine Skei Grande, Randi S. Øgrey, Reidun Kjelling Nybø, Kristine Foss og Ina Lindahl Nyrud:

Staten vil finne ut hvem som ytrer seg anonymt. Forslaget er farlig.

Det er klart at kildevernet vil være en saga blott. Ingen vil tørre snakke med pressen om sensitive ting hvis de kan spores. Myndighetene sørger for hermetisk lukking av forvaltningen, uten at det koster dem en kalori. Folk på innsiden vil være livredde for å kontakte medier.

Dette lovforslaget er bare det siste i en rekke der myndighetene har gitt politiet autoritet til å filtrere all datatrafikk. Nå kommer siste ledd: Av-anonymisering.

Det offentlige rommet er i dag ensbetydende med digital kommunikasjon. Det gir samtidig helt unike muligheter til overvåking, hvis anonymiteten ikke beskyttes. Nå er det myndighetene som selv fjerner muligheten. Da blir anonymitet en illusjon. Myndighetene vil sitte med bukten og begge endene.

Da forstummer den offentlige samtalen. Den vil bli redusert til et skall.

NRK hadde en reportasje i Nyhetsmorgen om et Speakers’ Corner i Stavanger der folk kan ytre seg. Noen ungdommer ble intervjuet, og det ble gitt et eksempel på hva en ungdom sa uten hensyn til politisk korrekthet. – Free Palestine, sa ungdommen. – Skulle det bli lov til å si noe for Israel? lød spørsmålet. – Jo, det skulle da dét.

Når PST og politiet får hente ut IP-data uten konkret mistanke, rammer det ikke bare potensielle forbrytere – det rammer alle som ytrer seg fritt på nettet. Resultatet blir en nedkjølende effekt på ytringsfriheten: Folk lar være å snakke, skrive og varsle.

I juni slo Høyesterett fast at politiet ikke kunne kreve innsyn i Fædrelandsvennens lesehistorikk, og at innhenting av IP-adresser kan være et brudd på ytringsfriheten. Retten understreket at anonym nettbruk er en forutsetning for fri meningsdannelse, og at selv målrettede inngrep kan ha en nedkjølende effekt.

Når Høyesterett sier at selv et snevert inngrep er uforholdsmessig, hvordan kan da regjeringen forsvare et generelt unntak fra rettskontroll?

Bak teksten står: