Cimabue Kristus pågripelse

20 Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne ved min kropp, enten jeg skal leve eller dø.

21 Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning. 22 Men hvis jeg får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge. 23 Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg lengter etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre. 24 Men for deres skyld er det mer nødvendig at jeg fortsatt får leve. 25 Og fordi jeg er trygg på dette, vet jeg at jeg skal bli i live, ja, bli hos dere alle og hjelpe dere til fremgang og glede i troen. 26 Da skal dere få rikelig grunn til å være glade og stolte i Kristus Jesus for min skyld, når jeg kommer til dere igjen.

Filipperne 1,20–26

Hva har skjedd når Den norske kirke vi si unnskyld til alle skeive i Norge?

Som kristne er vi kalt til å være jordens lys og salt, til å bære god frukt. C. S Lewis var klar på at en omvendelse skal kjennetegnes av en endring i atferd. Det innebærer ikke at alle blir like, men at det skal finne sted en endring fra den posisjonen mennesket står i.

Blir du kristen, må du oppgi deg selv og overgi alt du har til Jesus Kristus. Jesus kom aldri med noe idealistisk vås. Når han sa: «Vær fullkommen», så mente han det. Som C. S Lewis sier det i boka Se det i øynene: «Det kan være vanskelig nok for egget å bli en fugl: det ville være en god del verre om det skulle lære seg å fly mens det ennå var egg. For øyeblikket er vi som egg. Og man kan ikke fortsette å være et alminnelig pyntelig egg i all evighet. Vi må klekkes ut eller råtne.»

Dette er hele kristendommen: Kirken eksisterer utelukkende for å trekke mennesker til Kristus og gjøre de til små Kristus-skikkelser. Hensikten med at Gud ble menneske, ja, at hele universet ble skapt, var å gjøre det mulig å forme mennesker i hans bilde. Og Gud elsker oss så høyt at han har gjort alt for at vi skal bli mulige å elske og dele evigheten med.

Nå vil nok noen reagere på kravet om å bli fullkomne, for hvem klarer det? Ingen av oss klarer det, men som C. S Lewis sier: Kravet om å bli fullkomne betyr ikke at Gud ikke vil hjelpe oss, han vet vi ikke vil klare det med egen hjelp, men at den eneste hjelpen han vil gi, er hjelp til å bli nettopp fullkomne. Det er det som er målet med hans prosjekt med oss, og det starter her på jord når vi tar imot Ham og blir hans barn.

Vi mistet hunden vår i uka som gikk. Det kom som et sjokk, den døde i løpet av en time, og tragedien og smerten var ubeskrivelig. I våre øyne var den nemlig fullkommen. Etter noen år med arbeid, arbeid som den nok ikke alltid likte, men som den samarbeidsvillig aksepterte, ble den til et familiemedlem som var fantastisk å ha i hus. En hund det var lett å elske. Men det krevde arbeid å få den dit. Samtidig ga den meg hele tiden et bilde på hvordan samspillet mellom mennesker og dyr må ha vært før syndefallet. Men kanskje viktigere: Vi var villige til å investere all den kjærlighet vi hadde selv om vi visste at den kom til å dø før oss. Vi visste at den kjærligheten vi investerte i ham, en dag ville påføre oss en smerte vi da ikke forstod omfanget av.

Dette perspektivet kan vi også bruke om vårt forhold til Gud. For at vi skal bære god frukt må vi må la Gud arbeide med oss, men det forutsetter at vi er samarbeidsvillige, at vi lar ham gjøre jobben. Vi har fri vilje, vi kan avvise Guds ønsker med våre liv. Med vår frie vilje kan vi velge å gå i gal retning, eller vi kan la oss bli ledet av universets skaper og bli slik han ønsker.

På denne bakgrunn er det grunn til å bli skremt over hva som finner sted i Den norske kirke. Kirkens ledelse sier de tror, men vil åpenbart ikke bli formet av ham. Og jeg undres over om de forstår hvilken smerte de påfører Gud.

I 2019 beklaget Bispemøtet rollen kirken spilte i abortkampen på 70-tallet og krev i en felles uttalelse:

«Da loven om selvbestemt abort ble behandlet og vedtatt på 1970-tallet, var kirken en tydelig motstander av de endringer som ble innført. Prester og andre var sterke og klare i sin kritikk av loven i den hensikt å verne det ufødte liv. I dag innser vi at kirkens argumentasjon ikke la til rette for en god dialog».

Nå vil de beklage sin atferd og holdning overfor de som definerer seg som skeive. Tirsdag denne uken ble det kjent at biskopene vil si unnskyld til skeive. Det vil skje den 16. oktober på London pub i Oslo, med påfølgende gudstjeneste i Oslo domkirke.

Det er som om kirken sier til sine medlemmer at de ikke må høre på Gud når han sier hva han vil gjøre med oss. Det var nemlig en grunn til at han ba oss vurdere omkostningene før vi ble kristne: Han har til hensikt å foreta en full rengjøring i våre liv, han vil gjøre oss fullkomne. Uansett hvor mye smerte det kan koste oss i dette livet, vil han ikke gi oss hvile før hans far kan si uten forbehold at han har velbehag i oss.

Det er denne forvandlingen kirken motarbeider, og det er en tragedie med konsekvenser for evigheten.