Jonny Andvik i Bærum Kunstforening

Den klassiske figurasjonens utøvere i dagens norske kunstliv har på et eller annet tidspunkt vært i kontakt med Odd Nerdrums kreative kraftfelt. Selv om Jonny Andvik var sommerelev hos Nerdrum noen perioder, hadde han før den tid klare ambisjoner om å male bilder i et tradisjonsbundet formspråk. Han startet i tidlig alder med selvstudier av natur, landskap og mennesker, slik de fleste talentfulle kunstner-spirer har gjort.

I den prosessen utvikler man også de malertekniske problemstillingene, som etter hvert må profesjonaliseres gjennom utdanning og kunstfaglig undervisning. Det viktigste er allikevel nærkontakten med naturen og den stedlige kulturen. På det punkt er Jonny Andvik solid forankret, samtidig som han jaktet på tidløse motiver i natur og landskap. Skjønt tidløsheten også handler om stil og maleriske verdier.

Ser vi på motivvalg, formuttrykk og historiske inspirasjonskilder har ikke Andviks malerier en utpreget klassisk forankring. De fleste motivene utstråler en romantisk konsepsjon som mer har karakter av stemningsmaleri enn stivbeint klassisisme. I det perspektiv får bildene et mer folkelig og følelsesmessig uttrykk, som umiddelbart appellerer. Særlig i en tid da kunstfeltet er dominert av modernistisk anti-estetikk og kunstnerisk uforstand.

Andvik sier selv at han har mottatt inspirasjon fra flere av historiens store mestermalere. Her nevner han bl.a. Tizian, Jan Vermeer, Rembrandt, Anders Zorn og Odd Nerdrum. Det er en frodig og fargerik bukett som på ulikt vis har satt spor etter seg i Jonny Andviks motiver og maleriteknikk. Hans frimodige motivkrets og stemningsfulle formuttrykk blir i kunsthistorisk sammenheng ofte kalt genremaleri.

Slike kunstnere vier seg mer til dagliglivets lokale aktiviteter og begivenheter, enn historiens opphøyde personer og dypsindige myter. På grunn av de hverdagslige motivene blir genremalerne ofte nedvurdert. Her har det vært vanlig å skille mellom høykulturelle og lavkulturelle kunstnere. Jonny Andvik er kanskje en motivisk genre-maler, men han holder gjennomgående et tilstrebet malerisk nivå. Det er tydelig at han har tatt lærdom av sine kunstneriske forbilder – de store mestermalerne. Men det er langt igjen.

Andviks utstilling nå i Bærum Kunstforening er avgjort verdt et besøk. Men malerisk holder han stort sett et profesjonelt nivå, dog i noe varierende grad. Det interessante er å se hvordan han tematiserer hverdagens liv og landskap ut fra et omsorgsfullt blikk og et kunstnerisk engasjement som stadig gir maleren ny sanseenergi. Selve stemningskarakteren synes å være knyttet til det at tiden går, og at alderen gir motivene en melankolsk grunntone. Det vil nok de fleste betraktere kjenne seg igjen i.