Nok et grønt prestisjeprosjekt er i ferd med å legges ned i USA: Denne gangen er det Ivanpah Solar Power Facility i California som er besluttet nedlagt, etter bare ti års drift. Dette politiske pilotprosjektet har kostet rundt 24 milliarder dollar, men klarte aldri å levere det reklamen og optimistene lovet, og i tillegg viste seg å være en dødsfelle for fuglelivet, ifølge New York Post.

ISPF er ikke et solkraftverk som vi kjenner fra norske hyttetak, med solpaneler som samler lys og produserer litt strøm. I stedet er anlegget et varmekraftverk som driver dampturbiner for å produsere strøm. Det finnes flere slike anlegg verden rundt, men ISPF skulle bli et «eksempel på hvordan Amerika blir verdensledende på solenergi», ifølge daværende energiminister Ernest Moniz da byggingen ble påbegynt i 2010. Dette innebar også å «go large».

Verdens største og mest visjonære, som alltid

Ivanpah Solar Power Facility er verdens største solkraftanlegg av sin type og var ferdigstilt i 2013. Anlegget består av hele 173.500 bevegelige heliostat-speil som omkranser tre 140 meter høye fokustårn som varmes opp til 550 grader. Disse er igjen koblet til dampturbiner som i beste fall kan generere 392 megawatt med strøm – såfremt speilene ikke blir støvete, det blir overskyet eller (gud forby) at solen går ned. Dette innbærer en lastfaktor på bare 24,1 prosent, i et samfunn som trenger strøm 100 prosent av tiden. De fleste som kan litt om industri, forstår at en fabrikk som bare leverer produktet sitt 1/4 av døgnet, alltid vil ha store problemer med å gå med overskudd.

Her er det også mange forutsetninger og mye kostbar leamikk som skal vedlikeholdes og fungere perfekt i harmoni for at kraftverket skal levere strøm. Og med så mye kompleksitet blir også strømmen ikke bare høyst variabel, men også veldig dyr. Nå innrømmer den største private investoren for ISPF, NRG Energy, at «fremtidsteknologien» ikke lenger er konkurransedyktig, eller som de selv uttrykker det:

– Da kraftkjøpsavtalene ble signert i 2009, var prisene konkurransedyktige, men den teknologiske utviklingen har ført til mer effektive og fleksible alternativer.

Oversatt til klartekst: Kina kastet seg inn i «fornybar»-industrien og har fått nær monopol på billige solpaneler ved å dumpe prisene. Ikke at solpaneler på noen måte er fornybart, like lite som vindturbiner er det. Og ikke at solkraft har evne til å drive et samfunn. Dette er kompliserte og ressurskrevende tungindustri-produkter med begrenset levetid og høyst tvilsom resirkuleringsgrad, men la meg ikke miste tråden her:

Det var Kinas enorme industrimakt basert på null fagforeninger og billig arbeidskraft som drepte alle satsinger på sol-industri i Norge og EU – slik kineserne også drepte vindturbin-industrien i EU og alt annet av hjørnesteinsbedrifter i Norge siden midten av åttitallet – inklusive de norske batterifabrikkene. Globalistene i Arbeiderpartiet ville det. Ivanpah Solar Power Facility drepte på sin side noe helt annet: fugler.

En kalkun som lager stekt fugl 

Organisasjonen Association of Avian Veterinarians anslår at opptil 6000 fugler årlig er blitt brent i hjel etter å ha fløyet inn i «dødsstrålene» som reflekteres opp på varmetårnene, og dette har naturligvis skapt mye kritikk fra miljøorganisasjoner. Sånn sett konkurrerer Ivanpah Solar Power Facility med vindmøller i å være miljøfiendtlige, men pytt: Nedleggelsen skyldes først og fremst manglende lønnsomhet – som med nesten alle grønn-politiske satsninger.

Og alt dette føyer seg inn i en veldig klar trend: Praktisk talt alle grandiose «grønne satsninger» går på trynet til slutt, fordi de er ikke basert på realfag, virkelighet, sunn kapitalisme eller markedsstyrt økonomi. De er basert på grønn planøkonomi fra politikere med grønne kålhuer fulle av «store visjoner og hårete mål», som vedtar fremtidens teknologi basert på absolutt null og niks av teknologisk innsikt, og endeløst med klimapanikk og hastverk.

Dessverre disponerer de også endeløse mengder av andres skattepenger for å virkeliggjøre sitt fiktive «grønne skifte», og disse subsidiene skaper falske aksjeverdier og forhåpninger som lokker private investorer inn i prosjektene. Slik ser «grønt skifte» ut som en suksess på overflaten, og genererer rene pyramidespill og aksjesvindel på løpende bånd.

I virkeligheten finnes det ikke noe «grønt skifte» der ute i verden, energiomstillingen er fiksjon basert på science fiction, og  klimamålene har aldri vært oppnåelige. Men noen sitter alltid igjen med milliongevinster.