Erling Marthinsen 
– Vi er i en boom, på en topp, sier Stavangers ordfører Tormod Wilson Losnedal (H).
Nå frykter han at festen i oljenæringen kan være over. Nav i Rogaland ser et lignende bilde:
– På lengre sikt kan det være dramatisk, sier direktør Merethe Prytz Haftorsen til Stavanger Aftenblad.
Stavanger-ordføreren ser flere tegn som tyder på at en ny oljekrise nærmer seg.
– Det handler om de små tegnene vi har fått over tid, sier Losnedal.
Losnedal hadde tidligere samme dag vært på et møte med oljenæringen og Nav Rogaland. Sammen med Harald Minge, administrerende direktør i Næringsforeningen, tok han initiativ til møtet for å få realitetsorientert seg.
Både det Nav forteller – og det bedriftene sier, uroer ordføreren.
– Det vi leser om i avisen, og det vi hører fra næringen, gjør oss bekymret. Vi lurte på om hele bransjen kjenner på det samme. Ut ifra det vi hørte, forventer en stor bredde av energibransjen et fall i olje- og gassaktiviteten framover.
– Er du redd en økning i arbeidsledigheten slik den etter oljepriskrisen i 2014?
– Ja, men jeg er ikke redd for at den kommer nå med en gang. Den kan samtidig komme raskt, allerede om ett år eller to. Da gjelder det å være i forkant.
Etter oljekrisen i 2014 måtte mange oljearbeidere i området forlate hus og hjem etter å ha mistet sine godt betalte jobber.
Stavanger-regionen som en kanarifugl i gruven for resten av landet, mener Losnedal.
– Vi er regionen i Norge som kjenner nedturen først. Vi får de tidlige varslingene, og så smeller det i resten av landet etterpå, sier han.
– Hva er de viktigste tiltakene for å unngå eller begrense en ny oljekrise?
– Fordelen vår er at vi har vært gjennom dette før. En ting er oljeprisfallet i 2014, men en lignende situasjon var i 2020 under pandemien. Da brukte vi kommunens økonomi og prosjekter til å holde hjulene i gang i byggebransjen.
Det er allerede tegn til nedgang. Lavere eksport av petroleum trakk ned overskuddet på handelsbalansen i andre kvartal, ifølge SSB.
Etter oljekrisen i 2014 har Stavanger kommune økt gjelden betydelig, både som følge av oljekrisen, men også etter nedstengningene som myndigheten påla næringslivet under pandemien fra 2020.
Har lært siden 2014
Losnedal finner et visst håp fordi han tror oljelæringen har lært mye siden 2014, da en rekke bedrifter gjennom smertefulle nedbemanninger og kostnadskutt etter krisen var et faktum.
– Denne gangen virker bevisstheten og erfaringen fra den gang å ligge mye lengre framme i bevisstheten. Næringslivet vårt har vist at det har en omstillingsevne i krise som er i verdensklasse. Vi ser at bedriftene tar grep tidlig nå, og det er betryggende.
Ifølge Nav-direktør Rogaland Merethe Prytz Haftorsen er det flere bedrifter som varsler at de forventer å måtte ty til oppsigelser i fremtiden. Noen eksempler:
- Rosenberg Worley: Kutter rundt 300 stillinger (30 % av arbeidsstokken)
- ConocoPhillips: Varslet betydelige kostnadskutt og nedbemanninger
- Halliburton: Er i gang med nedbemanning
Veksten i sysselsetting kan derfor komme til å avta på sikt, noe nedbemanningene i verftsbransjen allerede viser tegn til.
– Samtidig er det viktig å understreke at det fortsatt er optimisme i bransjen. Det som er nytt, er at nettoandelen er ganske kraftig ned sammenlignet med tidligere år, sier Prytz Haftorsen.
– Er du bekymret?
– På kort sikt er det ikke veldig dramatisk. På lengre sikt kan det være det, hvis vi får en veldig bratt nedgang. Det er viktig at vi holder på den gode kompetansen vi har innen fylket vårt.
Vil ha offensiv Rogalandsbenk
Harald Minge, direktør i Næringsforeningen, mener at en mulig oljekrise gjør det enda viktigere å fortsette leting etter olje- og gass.
– Letingen etter olje og gass må opprettholdes. Nesten ingen funn er gjort som vil føre til nye større utbygginger framover. Derfor blir enighet om Wisting-utbyggingen i Barentshavet vesentlig, sier Minge.
– Det er viktig at 26. konsesjonsrunde gjennomføres, og at man fortsetter utlysninger og tildelinger gjennom TFO-ordningen. Vi må holde framdriften oppe i næringen.
Dette er noe mange politikere og klimaaktivister er sterkt imot, og av den grunn mener både Minge og Losnedal at det hviler et stort ansvar på Rogalandsbenken, som er tilnavnet til stortingsrepresentanter fra oljefylket.
Samtidig må Rogaland forsøke å trekke andre næringer til fylket. Minge nevner forsvarsindustri, havbruk og kjernekraft som næringer med potensial.
Dette kan bli en utfordring for Rogalandsbenken, i en situasjon hvor Stortinget og regjeringen virker mest opptatt av å satse milliarder på klimatiltak som havvind og karbonfangst og -lagring.
Et annet risikomoment er at hvis eksporten av olje og særlig gass til Europa blir redusert, så vil dette trolig øke mengden strøm som sendes gjennom strømkablene til Europa og England.
Dette kan øke presset på de norske strømprisene, som allerede har eksplodert i Norge sør for Trøndelag siden kablene ble satt i drift i 2021.
