Sakset/Fra hofta

Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, Steinar Holden var en av dem som tidlig sa at epidemien og nedstengningen av samfunnet kom til å få store følger for økonomien. Foto: Berit Roald/Scanpix

Oppmerksomheten har vært konsentrert om smittebekjempelse og umiddelbar støtte til næringslivet. Nå kan blikket flyttes til de langvarige følgene av at økonomien også er blitt stengt ned.

Det hagler med meldinger som i sum tegner et dystert bilde.

Oslo Handelstand forteller om medlemmer med fulle varelagre som de ikke får solgt.

– Det er bundet opp mye kapital i varelagre – og det er uvisst hvor lenge krisen vil vare og hvor stort svinnet blir. I tillegg har mange forpliktet seg til innkjøp for kommende sommer og høst, og mange vil få utfordringer med å betale for disse varene, sier administrerende direktør Bjørn Næss i Oslo Handelsstands Forening. (NTB)

En frykt for fremtiden har senket seg over mange bransjer.

Professor Steinar Holden har ledet arbeidet med en rapport som tar for seg sektor for sektor.

I rapporten fra gruppen som professor Steinar Holden har ledet, beregnes det at virusutbruddet kan få alvorlige konsekvenser for økonomien i Norge i mange år framover.

Handels- og tjenestenæringer:

– Virksomheter i slike næringer vil ikke tåle et så lavt aktivitetsnivå som nå lenge før de vil få betalingsproblemer med fare for konkurs. Kompensasjonsordningen sammen med en rekke andre tiltak for næringslivet vil imidlertid kunne avhjelpe situasjonen her, heter det i rapporten.

Tirsdag ble det enighet på Stortinget om denne ordningen, som skal støtte koronarammede bedrifter med totalt 50 milliarder kroner.

Reiselivsnæringen:

– Reiselivsnæringen merket raskt konsekvenser av virusutbruddet, og etterspørselen har stoppet helt opp i segmentene overnatting, servering, transport, opplevelser og formidling, skriver ekspertgruppen. Grensene er i praksis stengt, og innenlands får ikke befolkningen bruke sine fritidsboliger. En stor andel av reiselivsbedriftene har utfordringer knyttet til likviditet. (NTB)

Smitte vs økonomi

Et problem for Norge er at Sverige følger et annet smittevernregime enn Norge. Folkehelsa antyder at det kan bli nødvendig å opprettholde reiserestriksjoner mot utlandet.

Det kan ifølge FHI gjøre det nødvendig for Norge å opprettholde reiserestriksjonene i lang tid framover.

Men da må det i praksis innføres grensekontroll slik det var i gamle dager. Det vil i praksis bety at Schengen går i oppløsning slik den har vært praktisert inntil nå, og med det en bærebjelke i EUs friheter.

Fiskeri og politikk

Fiskeeksporten havner lett i et skjæringspunkt mellom politikk og marked. Kina er blitt et stort marked, og Kina er følsom for kritikk. Smittvern kan bli et våpen i en handelskrig.

– Fiskerinæringen og havbruksnæringen er definert som samfunnskritisk virksomhet. Eksporten av sjømat påvirkes av virusutbruddet gjennom logistikkutfordringer og redusert eksport til berørte markedsland. Situasjonen er uoversiktlig, selv om sjømatnæringen per nå er relativt lite rammet sammenlignet med andre næringer, skriver utvalget blant annet. (NTB)

Regler

De fleste land vil ha smittevernregler som vil hemme flyten av varer og tjenester. Det er fordyrende og kompliserende.

Industrien påvirkes både av de nasjonale tiltakene, effektene av tiltak i andre land og den økonomiske utviklingen, slår utvalget fast.

– Flertallet av medlemsbedriftene i Norsk Industri melder om en alvorlig situasjon med redusert etterspørsel og omfattende permitteringer. Av industribedriftene i Norsk Industri hadde 47 prosent permittert ansatte per 27. mars, heter det i rapporten. (NTB)

Oljenæringen

Oljenæringen er sterkt berørt av prisfallet, og smittevernregler er fordyrende. Men oljevirksomheten er likevel den næringen som forblir mest uberørt på lang sikt. Utlandet trenger olje og gass.

– Det har vært en brå nedgang i aktiviteten på norsk sokkel som følge av smittetiltakene; egne eller myndighetsbestemte nasjonalt, men også tiltak i andre land omfattet av leveransekjedene. Oljeselskapene har redusert sin aktivitet og kun beholdt den bemanning som kreves for fortsatt produksjon for å begrense smittefaren, skriver utvalget.

Utvalget understreker at flere feltutbygginger vil bli forsinket og dyrere på grunn av smitteverntiltakene på offshoreverftene. (NTB)

Skipsfart

Når handelene stopper opp går det ut over skipsfarten.

– Smitteverntiltakene har store praktiske og økonomiske konsekvenser for hele maritim sektor. Norges Rederiforbunds medlemmer frykter en omsetningsnedgang på nær 35 prosent som følge av virusutbruddet, skriver utvalget.

Transport

Transport er en stor sysselsetter, og bunnen har falt ut av markedet.

– Det dramatiske fallet i etterspørselen etter transporttjenester skaper enorme likviditetsmessige og resultatmessig negative effekter for mange transportører, med betydelig fare for konkurser og ubalanser i markedene. (NTB)

Landbruk

Landbruket går som normalt og produserer mat, men er helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft både til planting og høsting. Det snakkes om at permitterte kan brukes i landbruket, men grunnlønna har stått stille i mange år og er på 123 kroner timen. Det vil ingen som bor og lever i Norge arbeide for.

– Norsk matforsyning har vært god i de ukene krisen har vart, med unntak av noen mindre forstyrrelser knyttet til forsinkelser i transport og tilløp til hamstring, skriver utvalget. Dette kan likevel komme til å endre seg, primært grunnet manglende tilgang på utenlandsk arbeidskraft: problemet kan bli stort i grøntnæringen, men også i kjøttindustrien og i skogbruket (skogplanting) er det behov for utenlandsk arbeidskraft.

Det påpekes at mange småbedrifter i landbruket har mistet sitt marked som følge av at tiltakene har ført til at mottakerne av deres varer og tjenester har stengt ned virksomheten. (NTB)

Summen av alle næringer er et samfunn der store deler av økonomien har gått i stå. Varehandelen går sin gang, men over tid vil også den krympe når folk ikke har råd til å leve som før.

Hvem tar regningen? Til syvende og sist havner regningen hos skattebetalerne. Ingen politiker har foreløpig turt å nevne ordet skatteøkning, men det vil tvinge seg frem. Det vil nok ordet dugnad bli brukt igjen.

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!