Erling Marthinsen 
Berlingske trykker Muhammad-tegningene på nytt, 20 år etter at Jyllands-Posten gjorde det samme og utløste karikaturstriden.
I en leder hyller Berlingske de tolv avistegnerne og redaktørene i Jyllands-Posten, personene som sto bak beslutningen i 2005, skriver NTB-Ritzau.
Berlingske innleder lederen slik:
Få mennesker har blitt så misforstått og diskreditert i nyere dansk historie som de danske tegnerne som for 20 år siden i dag publiserte 12 tegninger av islams profet Muhammed.
Dette var starten på karikaturstriden. Berlingske publiserer en av de mest kjente tegningene, som Kurt Westergaard sto bak, som viser en Muhammed-lignende figur med en bombe i turbanen.
I tillegg vises forsiden til Charlie Hebdo, etter terrorangrepet i januar 2015 hvor nesten hele redaksjonen ble drept av fornærmede islamister.
Forsiden Charlie Hebdo/Kurt Westegaards Muhammen-karikatur. Fra Berlingske
Personene bak tegningene er «kanarifugler i kullgruva, som reagerte på noe farlig i lufta», skriver sjefredaktør Pierre Collignon.
– De tolv Muhammed-tegningene fra 30. september 2005 var dermed et forvarsel om dype verdikonflikter som er oppstått i vårt samfunn på grunn av flere tiår med innvandring fra muslimske land.
Flere norske aviser publiserte også karikaturtegningene i ettertid, som Afteposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. Men det var Vebjørn Selbekk, som var redaktør i lille Magazinet, som måtte ta hele støyten. I dag skriver Journalisten om saken.
Han mottok drapstrusler, måtte ha politibeskyttelse og flytte hele familien til hemmelig adresse.
Selbekk ble innkalt av regjeringen, og måtte stå skolerett foran en gjeng imamer, med utenriksminister Jonas Gahr Støre som arrangør.
Han ble sviktet av Norsk Redaktørforening, selv om han var medlem i foreningen. Han fikk kritikk av fra forfattere, pressen og Norsk PEN, noe som var ekstra vanskelig.
– Det er miljøer som har ytringsfriheten som levebrød og eksistensgrunnlag. Derfor svei det ekstra kraftig.
I dag er det flere som har bedt Selbekk om unnskyldning, blant annet Arne Jensen, den gang assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, som til Journalisten forrige uke fortalte at han var oppriktig lei seg for hvordan han hadde omtalt Selbekk.
Fikk også støtte fra enkelte
Selbekk sier at når man opplever slik massiv motstand, så glemmer man ikke hvem som stilte opp.
– Jeg var liksom utenfor det gode selskap. Sånn følte jeg det, med noen viktige unntak som Per Edgar Kokkvold og John Olav Egeland.
– Særlig Kokkvold betalte en høy pris – han ble trua på livet og hadde politibeskyttelse – ikke fordi han hadde uttrykt noe, men bare fordi han støtta min rett til å gjøre det. Ellers var det veldig mørkt fra redaktørene altså, sier Selbekk.
Opptøyene spredte seg helt til Damaskus i Syria, hvor ambassadene til både Danmark og Norge ble stormet og brent ned av rasende folkemengder.
I etterkant av striden ble Westergaard utsatt for drapstrusler og måtte ha politibeskyttelse, og Berlingske trykket også i 2008 tegningen hans. Det skjedde i en markering sammen med 16 andre aviser etter at det ble kjent at tre tunisiere ble pågrepet for å ha planlagt å drepe ham.
Westegaard ble også utsatt for et drapsforsøk i sitt hjem i Viby i 2010. En mann forsøkte å bryte seg inn i hjemmet med en øks, skrev NRK den gangen.
Mannen gikk amok og forsøkte å angripe tegneren, som søkte tilflukt i et såkalt sikringsrom.
– Jeg trakk meg tilbake i sikringsrommet da han kom inn i huset. Jeg skjønte at jeg ikke kunne matche ham. Så jeg varslet politiet, fortalte en rystet Westergaard til
Westergaard sier det gikk spesielt innpå ham at hans fem år gamle barnebarn var i huset da angrepet skjedde.
– Det var uhyggelig. Det viktigste er jo at jeg husket å tenke meg om og kom i sikkerhet. Men det var nære på, sier tegneren.Bomberyddere skal gå igjennom huset og 10 politibiler har sperret av området.
Westegaard døde i 2021. Lars Wilks, som i 2007 tegnet Muhammed som en «rondellhund» (rundkjøringshund) døde i en mystisk bilulykke i oktober samme år.
Les også:
