Når støtten fra venner svinner hen, oppfordrer Israels statsminister Benjamin Netanyahu sitt folk til å omfavne en ny virkelighet.

Gamle venner i Europa har vendt seg mot Israel. Vesteuropeiske hovedsteder fylles opp av Hamas-tilhengere med Palestina-flagg, gjerne ledsaget av venstreradikale som forakter både Israel og jøder.

De nye allierte i den arabiske verden vurderer om de har gjort en feil. Donald Trump kan forbli en trygg støttespiller, men Israel mister også støtte blant vanlige amerikanere, ifølge The Telegraph.

Meningsmålinger viser at mer enn halvparten av voksne amerikanere nå har et negativt syn på Israel, og misnøyen øker både blant demokrater og republikanere.

Dette tapet av tillit har kanskje ikke umiddelbar betydning, men hvis Israel blir en innenrikspolitisk belastning, kan den årlige militære bistanden fra USA på 2,8 milliarder pund være i fare under en fremtidig president som er mindre velvillig enn Trump.

Tidligere allierte, blant annet Storbritannia, kappes om å anerkjenne den palestinske staten.

Stadig flere land vil anerkjenne en palestinsk stat

Kjemper for livet på stadig flere fronter

Benjamin Netanyahu leder et land som må kjempe for livet, ikke bare mot Hamas, men også mot en stadig mer fiendtlig verden. FN står som vanlig i fronten for hatet mot Israel. I tillegg vokser den interne motstanden mot krigen.

Allerede før verdens ledere samlet seg til FNs generalforsamling mandag for å fordømme hans utvidede krig i Gaza, hadde den israelske statsministeren oppfordret sitt folk til å akseptere en ny virkelighet.

«Ubegrenset migrasjon» hadde skapt «svært krigerske» muslimske minoriteter i Europa, hevdet han i en tale i forrige uke, og tvunget tidligere lojale allierte til å innføre anti-israelsk politikk. Under trussel om sanksjoner og våpenembargoer hadde Israel ikke annet valg enn å omfavne økonomisk og militær selvforsyning og bli et «super-Sparta», en festning stengt for omverdenen.

Selv Sparta måtte gi tapt etter hvert, til tross for sine heltemodige soldater. Overmakten ble for stor. Kan det samme skje med Israel? Foreløpig er det lite som tyder på en slik utvikling.

Israels finansmarkeder reagerte på Netanyahus uttalelser. Landet, som har vært stolt av å være en «start-up-nasjon» forankret i globalisering og liberalisme, opplever både en indre splittelse og et gryende raseri som følge av den manglende støtten fra tidligere venner.

«Isolasjon er ikke skjebnen», sier Yair Lapid, Israels opposisjonsleder. «Det er et resultat av en feilaktig og mislykket politikk fra Netanyahu og hans regjering.»

Dette er et tegn på splittelsen internt, at politiske motstandere utnytter en krigssituasjon ved å angripe hverandre i stedet for å stå sammen mot en felles ytre fiende.

Mange klandrer Netanyahu for å ha forverret situasjonen ved å forlenge en krig som to tredjedeler av israelerne ønsker å avslutte, ifølge meningsmålinger.

For noen i hans koalisjon er isolasjon en pris som er verdt å betale. Uten å bry seg om vestlig kritikk har de foreslått å svare på Storbritannias, Frankrikes, Canadas, Australias, Belgias og Portugals anerkjennelse av en palestinsk stat ved å gjøre det umulig å opprette en slik stat.

Norge var tidlig ute, og også Sverige har anerkjent den ikke-eksisterende staten Palestina. Finland og Danmark sitter fortsatt på gjerdet, sammen med viktige EU-land som Tyskland og Italia.

Bezalel Smotrich, Israels finansminister, oppfordret nylig til å annektere hele området unntatt 18 prosent av Judea og Samaria (Vestbredden), og kun etterlate seks byer som isolerte palestinske øyer.

Et slikt trekk ville selvsagt knuse Vestens drøm om en tostatsløsning, men dette er en drøm som ikke deles av hverken Israel eller deres palestinske motstanderne. Tostatsløsningen har lenge vært verdenssamfunnets foretrukne løsning på Israel/Palestina-konflikten, men når partene i konflikten ikke er interessert, fremstår ideen som bortkastet tid og energi.

Israels regjering later i stor grad til å ignorere hva EU-land finner på. Men de kan ikke ignorere hvordan arabiske land reagerer.

I 2020, under Trumps første periode, normaliserte Israel forholdet til De forente arabiske emirater, Bahrain, Marokko og Sudan under Abraham-avtalen, som er blitt sentral for landets regionale sikkerhet.

Forholdet til De forente arabiske emirater er avgjørende, både for å motvirke Iran og for handel. Men tidligere i september advarte Emiratene om at enhver annektering på Vestbredden ville være en «rød linje» som ville avslutte regional integrasjon.

Israels stilling i Gulf-regionen er allerede blitt rystet etter krigen med Iran og deretter av luftangrepene mot Hamas’ politiske ledelse i Qatar 9. september.

Mange Gulf-stater frykter at Netanyahus ambisjoner utgjør en betydelig sikkerhetstrussel for regionen som overskygger faren fra et nå svekket Iran.

Israels forvandling «fra David til Goliat» har ført til at regionale ledere i økende grad ser på landet som «fienden», sa Mohammed Baharoon, generaldirektør for B’huth, en Dubai-basert tenketank som er rådgiver for den emiratiske regjeringen.

– Hvis man ser på det gjennom venn- og fiendeprismet, kan man se at Iran har gått fra å være en fiende til en venn, og Israel fra en venn til en fiende.

Netanyahus regjering tar advarslene fra Emiratene på alvor, og har tonet ned praten om annektering av Judea og Samaria, ifølge Financial Times.

Europeisk boikott kan skape problemer

Selv om Israel fortsatt har Trumps støtte, er en full europeisk boikott fortsatt en trussel. Nesten en tredjedel av Israels import kommer fra EU-land. Dette inkluderer også import som er helt avgjørende for at Israels stridsevne skal opprettholdes.

Det er derfor en «ren fantasi» at Netanyahu antyder at Israel kan løsrive seg fra europeiske forsyningskjeder og oppnå selvforsyning, sier Helit Barel, tidligere direktør for Israels nasjonale sikkerhetsråd.

– Vi har ikke råvarene som denne typen industri trenger her hjemme. Komponenter som trengs for våpensystemer og hele prosessen med å sette dem sammen, blir ikke nødvendigvis gjort i Israel.

– Denne visjonen om å kunne gjøre alt selv, og denne visjonen som tar EU ut av bildet, er helt urealistisk.

Samtidig er EU avhengige av vareleveranser fra Israel, særlig medisiner til helsevesenet, men også knyttet til ting som mobiltelefoner.

Israels økonomi er under press, krig koster enorme summer, og internasjonal boikott hjelper heller ikke. En økonomisk vekst på 6,5 prosent i 2022 har falt til 0,9 prosent i 2024. Trusselen om resesjon er reell.

Ikke bare økonomisk, men også kulturelt er Israel på vei inn i isolasjon. De stadige anklagene om folkemord i Gaza, historiens eneste folkemord som har medført en befolkningsøkning hos det angivelige offeret, forsterker Israels status som paria.

Hvis Israel mister støtte fra USA, kan Israels image som Midtøstens Goliat raskt forsvinne, og etterlate landet i en farlig og utsatt posisjon.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.