Nepal har vært preget av masseprotester i flere dager. Nå har det endt i et klimaks. Det som skjer, ligner en revolusjon, og det er ikke bare Nepal som rammes.

8. september ble 19 drept og 347 skadet etter at politiet åpnet ild mot demonstrantene. FN krevde granskning av urolighetene.

Dagen etter gikk Nepals statsminister K.P. Sharma Oli av. Også innenriksminister Ramesh Lekhak har trukket seg fra stillingen som følge av hendelsene.

Bakgrunnen for de massive demonstrasjonene i gatene er at Nepals regjering 4. september blokkerte tilgangen til over 20 sosiale medier fordi de ikke fulgte et påbud om å registrere seg og gi regjeringen innsyn.

Plattformer som Instagram, Facebook, X og YouTube ble blokkert. De har millioner av brukere i Nepal, og mange unge raste og mener årsaken er at regjeringen vil kneble kritikk.

Nå har demonstrasjonene nådd et klimaks. Demonstranter har ransaket Nepals parlament, regjeringskontorer er satt i brann, og også politikeres hjem har vært under angrep. Hæren sier at den vil ta ansvar for å opprettholde orden, ifølge The Economist.

Bak raseriet over angrepet på sosiale medier lå det langt dypere bekymringer, som Nepals fattigdom, mangel på arbeidsplasser og korrupsjon. Landets politiske klasse er liten, sammensveiset og privilegert.

Da Oli ble statsminister i 2024, ble han hentet fra denne korrupte eliten, noe som heller ikke er ukjent i europeiske land.

Regjeringen Oli har ledet, er en stor koalisjon som kombinerer Nepals to mektigste partier. Opposisjonen er svak, men ungdommen i Nepal har fått nok.

Unge nepalesere oversvømmet sosiale medier med innlegg som fremhever det komfortable livet til politikere, byråkrater og særlig deres globetrottende avkom (de siste dagene har demonstranter holdt opp plakater som latterliggjør disse «nepo-barna»). Dette førte til den store nedstengningen av sosiale medier.

«Sosiale medier var den eneste plattformen vi kunne bruke til å heve stemmen vår, men regjeringen blokkerte den», sier Renu Ghimire, en 24 år gammel psykologistudent som har deltatt i protestene i hovedstaden.

9. september kunngjorde regjeringen at den opphevet forbudet mot sosiale medier, men det var for sent. Raseriet over dødsfallene til unge demonstranter forsvant ikke.

Helikoptre ble filmet mens de fraktet statsråder bort fra sentrale regjeringskontorer som var blitt satt i brann.

I Katmandu går det rykter om at Nepals hær og dens (seremonielle) president er i forhandlinger om hva som skal skje videre. En periode med militærstyre er en mulighet. Og kaoset kan sees på som en velsignelse for rojalistene, som i noen tid har kjempet høylytt for å få gjeninnført Nepals katastrofale monarki.

«Alle demokratiske land i verden» bør «støtte det nepalske folket på den demokratiske veien», sier en bekymret tidligere nepalesisk diplomat.

Demonstranter krever en midlertidig regjering som utelukker de fleste karrierepolitikere.

Den tidligere høyesterettsdommeren Sushila Karki, som er blitt sett blant demonstrantene i hovedstaden, er en som nevnes som mulig ny midlertidig statsleder. Andre støtter borgermesteren i Katmandu, Balendra Shah, som de mener representerer et brudd med det vanlige.

Flere land i Sør-Asia opplever demonstrasjoner, deriblant Bangladesh. I 2022 ble Sri Lankas president Gotabaya Rajapaksa og hans bror Mahinda, som var statsminister, kastet etter opprør i gatene.

Fra fredspris­vinner til pressefengsler: Muhammad Yunus’ autoritære forvandling

En hovedårsak bak opprørene i alle tre landene er en gryende konflikt mellom India og Kina. Indias tradisjonelle rolle som den store, dominerende naboen med en påtrengende interesse for lokalpolitikk, utfordres av et stadig mer selvsikkert Kina.

Begge gigantene vil følge nøye med på uroen som rammer Nepals 30 millioner innbyggere, og forsøke å påvirke utfallet i sin favør.

Man stiller seg i disse dager spørsmålet om noe lignende er i ferd med å skje i dårlig styrte europeiske land som Storbritannia og Frankrike.