Chief Adviser Professor Muhammad Yunus speaks at a stakeholders’ dialogue on the Rohingya situation in Cox’s Bazar, Bangladesh, on Monday, Aug. 25, 2025. (AP Photo/Mahmud Hossain Opu)

I årevis har Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan vært synonymt med brutal undertrykkelse av dissens. Han har gjort landet sitt til et av verdens største fengsler for journalister. I dag er det sjokkerende at Bangladesh – som en gang ble hyllet som et moderat muslimsk demokrati – følger den samme farlige veien under det ikke-valgte, militærstøttede styret til nobelprisvinneren Muhammad Yunus.

Siden det islamiststøttede kuppet i 2024 som brakte Yunus til makten, har landet vært vitne til et hidtil usett angrep på pressefriheten. Journalister har blitt dratt i fengsel under falske anklager, angrepet i rettssaler og kriminalisert under den vage antiterrorloven. De en gang så livlige bangladeshiske mediene, lenge kjent for sin motstandskraft, kveles nå under et regime som i økende grad speiler Taliban-stil autoritarisme.

Dette er en tragedie, ikke bare for Bangladesh. Undertrykkelsen som utspiller seg i Bangladesh, har vidtrekkende konsekvenser for den skjøre sikkerhetsbalansen i Sør-Asia, for USAs strategiske interesser i Indo-Stillehavsområdet og for Indias kamp mot islamistisk ekstremisme langs den sårbare østgrensen. Å kneble mediene i Bangladesh handler ikke bare om sensur – det er en del av en større transformasjon av landet til en grobunn for radikal islamistisk politikk som truer stabiliteten i hele regionen.

Bangladesh: Den nye fengselsvokteren for journalister

Ifølge Deutsche Welle:

«Mer enn 354 journalister har blitt trakassert, 74 tilfeller av vold rapportert, 113 strafferettslige tiltale reist og presselegitimasjon inndratt for 167 journalister, ifølge rapporten fra [Rights and Risks Analysis Group].»

Ikke overraskende avviste Yunus’ tjenestemenn rapporten som «en svært misvisende desinformasjon». Men slike benektelser har blitt rutine. Fra undertrykkelse av minoriteter til intimidering av journalister, avviser regimet konsekvent det som er synlig for det blotte øye.

Beh Lih Yi, Asia-programkoordinator i Komiteen for beskyttelse av journalister, har fordømt undertrykkelseskampanjen:

«Vi er foruroliget over de tilsynelatende grunnløse arrestasjonene og straffesakene mot journalister, og hendelsene der mediegruppers kontorer blir angrepet og vandalisert. Disse angrepene på pressefriheten må ta slutt. De skaper en avskrekkende effekt på media.»

Den avskrekkende effekten er selvfølgelig bevisst. Ved å kriminalisere pressen, demonterer Yunus nettopp de institusjonene som kunne holde hans midlertidige regime ansvarlig, samtidig som han styrker islamistiske grupper som trives i mørket.

Casestudie: Arrestasjonen av Monjurul Alam Panna

Arrestasjonen av journalisten Monjurul Alam Panna 28. august 2025 illustrerer det nye klimaet av frykt. Panna ble pågrepet i auditoriet til Dhaka Reporters Unity mens han deltok i en diskusjon om «Vår store frigjøringskrig og Bangladeshs grunnlov». Programmet ble voldsomt forstyrret av demonstranter som allerede hadde truet arrangementet på nettet.

Den internasjonale journalistføderasjonen fordømte arrestasjonen av Panna og bemerket at han og 15 andre ble pågrepet på grunnlag av fabrikkerte anklager. I retten dagen etter ble Panna paradert i skuddsikker vest og hjelm, som om han var en farlig terrorist. 4. september sirkulerte sjokkerende bilder av politibetjenter som tok kvelertak på ham inne i rettslokalet. Budskapet var umiskjennelig: I dagens Bangladesh blir selv rettsvesenets vegger brukt som våpen mot media.

Pannas sak er ikke enestående – den er et symbol på hvordan Yunus-regimet kriminaliserer journalistikk som sådan.

Ekstremister blomstrer, mens journalister blir kneblet

Det mest urovekkende paradokset er at mens uavhengige journalister blir kneblet, nyter islamistiske ekstremister stadig større frihet. Ansar al-Islam, den bangladeshiske avdelingen av Al-Qaida, rettferdiggjør åpent drap på sekulære forfattere og bloggere ved å stemple dem som «islams fiender». Disse ekstremistiske narrativene tolereres, om ikke oppmuntres, av statens manglende vilje til å konfrontere dem.

I juli 2025 lovet det politiske partiet Islami Andolan Bangladesh – med kallenavnet «Menigheten på øya Monai» og som går inn for islamsk sharialov for Bangladesh – å omforme landet etter mønster av det Taliban-styrte Afghanistan.

Jamaat-e-Islami, Yunus’ viktigste politiske allierte, fremmer også de samme målene, samtidig som de støtter det uvalgte midlertidige regimets ubestemte mandatperiode. Sammenfallet mellom statlig undertrykkelse og islamistisk radikalisme forvandler Bangladesh til en tikkende bombe for Sør-Asia.

Global bekymring og menneskerettighetsorganisasjoners alarm

Tiltakene har møtt internasjonal kritikk. Tidligere i år utstedte en koalisjon av store menneskerettighetsorganisasjoner – blant annet Amnesty International, ARTICLE 19, Human Rights Watch, PEN America og Committee to Protect Journalists – en felles uttalelse der de advarte mot eskalerende angrep:

«Vi ser med bekymring på antallet arrestasjoner og tilfeller av trakassering og vold mot enkeltpersoner og menneskerettighetsforkjempere som utøver sin rett til ytringsfrihet i Bangladesh. Regjeringen har en forpliktelse til å garantere retten til ytringsfrihet, inkludert å beskytte mennesker mot angrep fra ikke-statlige aktører».

Den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen la til:

«Bangladeshs livlige medielandskap står overfor en stadig mer alarmerende trussel, med en bekymringsfull økning i voldelige angrep og rettssaker rettet mot journalister».

De bemerket videre at politi og politiske aktivister har slått journalister med kjepper og hammer, noe som plasserer Bangladesh blant de farligste landene for journalister i Sør-Asia.

Strategiske bekymringer for USA

For Washington er forfølgelsen av journalister i Bangladesh ikke bare et menneskerettighetsspørsmål – det er et spørsmål av strategisk betydning. USA har lenge sett på Bangladesh som en partner i sin Indo-Stillehavsstrategi, særlig som en motvekt til Kinas voksende innflytelse i Sør-Asia. Yunus’ avhengighet av islamistiske allierte som Jamaat-e-Islami undergraver denne rollen ved å presse Bangladesh inn i en bane som sannsynligvis vil gjøre landet fiendtlig innstilt til USAs interesser.

Hvis Bangladesh synker enda dypere ned i autoritært styre og islamistisk radikalisering, risikerer det å bli et nytt Afghanistan – et tilfluktssted for ekstremistiske grupper med transnasjonale ambisjoner. En slik utvikling vil ikke bare destabilisere Sør-Asia, men også sette USAs sikkerhetsinteresser i hele regionen i fare. Washington har ikke råd til å forholde seg passiv mens et ikke-valgt regime demonterer demokratiet og knebler media i Bangladesh.

Indias økende bekymring

For India står enda mer på spill. Bangladesh deler en lang, porøs grense med Indias følsomme nordøstlige delstater, hvor separatistiske opprør og kommunale spenninger ulmer. Et Bangladesh modellert etter Taliban ville være grobunn for grenseoverskridende terrorisme, noe som ville øke ustabiliteten i Assam, Vest-Bengal og Tripura.

Indiske etterretningsbyråer har allerede advart om at Jamaat-e-Islami og andre islamistiske grupper forsøker å infiltrere det nordøstlige India med støtte fra Pakistans Inter-Services Intelligence. Den systematiske knebling av mediene i Bangladesh, ved å eliminere vakthundene som kunne avsløre slike undergravende komplotter, bare fremskynder denne faren.

India har investert tungt i regionale samarbeidsprosjekter, energisamarbeid og koordinering av terrorbekjempelse med Bangladesh. Alle disse gevinstene er nå i fare. Hvis Dhaka blir et fristed for ekstremister under dekke av Yunus’ autoritære styre, kan New Delhi bli tvunget til å revurdere sin sikkerhets- og diplomatiske holdning radikalt.

Demokratiet under beleiring

Uavhengige medier regnes allment som den fjerde pilaren i demokratiet. Men under Yunus’ styre blir det systematisk demontert. Ironisk nok leder Yunus – som en gang ble hyllet som nobelprisvinner – nå en av de hardeste undertrykkelsene av ytringsfriheten i Bangladeshs historie. Hans administrasjons bruk av rettsvesenet, politiet og islamistiske grupper for å undertrykke dissens viser hvor langt landet har kommet fra sine tidligere demokratiske normer.

Yunus har lovet valg i februar 2026, men hans islamistiske allierte signaliserer allerede at de har til hensikt å sabotere prosessen. Hvis mediene forblir tause, hvis journalister forblir i fengsel, er veien klar: Bangladesh vil bli frarøvet sitt demokrati, og folket vil bli frarøvet sin stemme.

Bangladesh står ved et farlig veiskille. Forfølgelsen av journalister under Yunus er ikke bare et angrep på ytringsfriheten – det er en bevisst nedbryting av selve demokratiet. For hver dag Monjurul Alam Panna og andre journalister forblir bak murene, nærmer Bangladesh seg å bli et nytt Taliban-styrt Afghanistan.

Det internasjonale samfunnet har ikke råd til å tie. Washington må innse at et radikalisert Bangladesh undergraver dets Indo-Stillehavsstrategi, mens New Delhi må forberede seg på de alvorlige sikkerhetsrisikoene som mest sannsynlig vil spre seg over grensene. Både USA og India, sammen med Europa og andre demokratier, må tale med én stemme: journalistikk er ikke en forbrytelse, og å kneble pressen er et svik mot grunnleggende felles verdier.

Hvis Yunus’ regime ikke utfordres nå, vil Bangladesh ikke bare miste sitt demokrati – det vil også eksportere ustabilitet til hele Sør-Asia. Verden må handle – uten å nøle – før frihetens stemme i Bangladesh blir kneblet, kanskje for alltid.

Salah Uddin Shoaib Choudhury er en prisbelønt journalist, forfatter og redaktør av avisen Blitz. Han er spesialist på terrorbekjempelse og regional geopolitikk. Følg ham på X: @Salah_Shoaib