I Brasil innhentes nu også private chat-meldinger av sensurindustrien. Presidentvalget til høsten vil fortelle mye om hvor langt den internasjonale «demokratiske» sensurbransjen er villig til å gå for å begrense ytringsfriheten.

WhatsApp og Telegram har vært i sensurbransjens søkelys etter at tekst-apper fikk skylden for at Bolsonaro ble valgt til Brasils president i 2018. Bekymringsmeldingene kom på rekke og rad fra toneangivende medier, blant andre BBC, Council on Foreign Relations, The Guardian, Fast Company, HuffPost, Reuters, The New York Times, Quartz samt det store faktasjekk-nettverket Poynter.

I 2018 utpekte Facebook Atlantic Council til offisiell partner i global «bekjempelse av desinformasjon». Etter Bolsonaros valgseier ble populistisk  desinformasjon via tekstmeldinger overfor brasilianske velgere tatt spesifikt opp.

For å illustrere hva «desinformasjon» betyr for Atlantic Councils ElectionWatch-panel, anbefales videoen under der to «eksperter» trener opp internasjonale journalister:

Atlantic Council mottar penger fra det amerikanske utenriksdepartement, USAID, National Endowment for Democracy, forsvarsdepartementet, US Marines, US Air Force, US Navy og en rekke andre føderale byråer. Det betyr at de samme velgerne som valgte Donald Trump til president i 2016, også var med på å betale for å trene journalister i å sette munnkurv på Trump i sosiale medier foran valget i 2020.

Etter treningsøkten diskuterte deltagerne hvordan man kan koordinere kampen mot desinformasjon etter å ha opplevd to uønskede utslag av demokratiske valg: Jair Bolsonaro i Brasil og Narendra Modi i India. 

I videoklippet nedenfor taler Fergus Bell. Han står bak et medienettverk for global koordinasjon av sensuren i sosiale medier gjennom faktasjekkere og klarerte mainstream-journalister. 

Bemerk hvordan Bell umiddelbart etter å ha presentert listen over land hvor han har gjort «desinformasjonsjobber» foran valg, fremhever «faren ved WhatsApp-grupper for familier» i India. Folk i India har nemlig en tendens til å stole mer på familiemedlemmer enn autoriserte faktasjekkere:

Ifølge panelet er det ikke bare inderne, også brasilianerne stoler på familie og venner heller enn institusjoner, hvilket er et problem for faktasjekkerne. Når folk kommuniserer direkte med hverandre på Telegram og WhatsApp, slipper de unna offisiell korreksjon, hvilket truer demokratiet:

Bell understreket en erkjennelse av at direktemeldingsapper og familiær tillit utgjør et problem:

Indiske og brasilianske familienormer er altså en demokratisk trussel ettersom faktasjekkerne ikke kan gå inn og korrigere private samtaler.

Utover ønsket om å bryte ned lokale tillitsbånd innad i familier, har sensurindustriens partiskhet i Brasil vært enda mer eksplisitt. I klippet nedenfor fra nok en amerikansk skattebetalerfinansiert desinformasjonsbegivenhet, ber den brasilianske professoren Marco Ruediger om et forbud mot den «internasjonale utvekslingen av ideer» mellom pro-Bolsonaro-grupper i Brasil og pro-Trump-grupper i USA:

Verten for desinfo-arrangementet er International Institute for Democracy and Electoral Assistance som er finansiert av USAID og National Democratic Institute. 

I 1983 grunnla USA en semi-skjult tilrettelegger av USA-støttede kupp i andre land, National Endowment for Democracy (NED). En artikkel i Washington Post fra 1991, The New World Of Spyless Coups, beskrev NED som en privatisert gren av CIA hvis relasjoner til myndighetene kan benektes offentlig. Allen Weinstein, en av NEDs medgründere, sa til Washington Post: 

– Mye av det vi gjør ble gjort i det skjulte av CIA for 25 år siden.

I foreslått budsjett for det amerikanske utenriksdepartementet er det satt av 310 millioner dollar til NED neste år.

Sist år finansierte USAID en NED-manual om koordinering av kampen mot digital desinformasjon. Den er tilgjengelig på Countering disinformation. Også innenlandske populistiske, anti-establishment-grupper er mål for NED, hvilket de ikke legger spesielt vekt på å skjule.

Klippet nedenfor er fra en USAID og NED-produsert reklamevideo som presenterer deres felles sensurguide for internett:

Daniel Twining i NED antyder – om man tar en titt på tweetene hans – at praktisk talt ingen nasjon vil bli spart for NEDs «desinformasjon»-intervensjoner i årene som kommer. På Twitter viser han til påtenkte eller pågående operasjoner i Mongolia, Moldova, Madagaskar, Malaysia, Latvia, Litauen, Ecuador, Armenia, Ghana, Georgia, Malaysia, Nicaragua, Nigeria og Tanzania.

Forrige måned avgjorde Brasils valgdomstol at de kan annullere valgvinnere som sprer «desinformasjon» på nettet. Rettens erklæring var direkte rettet mot sittende president Jair Bolsonaro – som av Atlantic Council er blitt anklaget for å spre falsk informasjon. 

Bolsonaros forbrytelse var å si at Brasils elektroniske stemmesystem kan være utsatt for svindel – en kommentar ikke ulik hva Trump fremsatte i 2020.

Brasils nye «desinformasjonsrettslige» intervensjon er en ny ting i sensurindustriens verktøykasse. Den kommer i kjølvannet av at brasiliansk høyesterett forbød og kriminaliserte den populære meldingsappen Telegram tidligere i år. Brasils høyesterett truet med bøter på 20 000 dollar for borgere som skaffet seg tilgang til Telegram via VPN. 

Til sammenligning straffer det kinesiske kommunistparti borgere med bøter vanligvis under 150 dollar for VPN-omgåelse av digitale brannmurer.

WhatsApp som eies av Facebook, bøyde seg for sensurindustrien allerede i 2019. To og en halv uke etter at Bolsonaro ble tatt i ed som president forbød WhatsApp å videresende private meldinger til mer enn fem personer. Hensikten var å påføre kommunikasjonsfriksjon og forhindre potensiell feilinformasjon å spre seg før faktasjekkere fanget den opp.

Telegram hadde vært mindre samarbeidsvillig enn WhatsApp og er blitt hovedskyteskive for sensurindustrien foran valget i Brasil høsten 2022.

Forbudet mot Telegram kom etter at Bolsonaro-tilhengerne tok i bruk appen som følge av at hundretusener var forhindret i å uttrykke seg fritt da Facebook og Twitter i 2017–2018 bygget opp sensurinfrastruktur rettet mot «høyrepopulister». 

Telegrams meldingstjenester er ende til ende-kryptert, noe som gjør det vanskelig å anvende tradisjonell AI-teknikk som for eksempel algoritmisk nedprioritering og massekontoforbud, som er normen på sosiale medier.

Brasil opphevet forbudet mot Telegram da de ga etter og slettet fremtredende pro-Bolsonaro-kontoer samt aksepterte å merke direktemeldinger som «falsk informasjon», implementere massekontoforbud og aksepterte gjennomsøkning av populære gruppechatter for antydninger om offisielle usannheter.

Neo-demokrati

Det som skjer i Brasil er en subtil omdefinering av hva «demokrati» betyr. Gjennom den nye definisjonen rettferdiggjøres global storskala-sensur. De som ikke favoriseres stemples som en trussel mot demokratiet.

I sensurindustrien refererer ikke «demokrati» til konsensus mellom enkeltpersoner, snarere til konsensus mellom institusjoner. Denne subtile nydefinineringen vender opp ned på det gamle premisset for demokratiets legitimitet: At de styrende styrer med de styrtes samtykke. 

Den nye definisjonen av demokrati – styrt av konsensus mellom institusjoner istedenfor individer – håndheves gjennom faktasjekkende organisasjoners og myndigheters definisjon av «desinformasjon». Som vi ser i Brasil og rundt om i verden, betyr «desinformasjon» alt som underminerer tilliten til eksisterende institusjoner.

I faktasjekkernes neo-demokrati er grupper som påpeker feil eller svakheter ved eksisterende institusjoner, pr. definisjon antidemokratiske eller antistatlige. Denne definisjonen utløser et sensurpredikat som åpner for å undertrykke eller forby de uønskedes stemme i det offentlige, digitale rom.

«Undergravning av tilliten til institusjoner» var forutsetningen Ruediger siterte som grunnlag for å forby populistiske grupper i Brasil:

Legg merke til det totalitære aspekt som kommer frem ved tidsstemplet 1.02 i videoen ovenfor:

– Desinformasjon pleide å være et problem ved valg. Nu har vi erfart at problemet i realiteten omfatter alle sensitive politiske spørsmål. Helse, migrasjon og klimaendringer. 

Dette betyr at enhver online fortelling som utfordrer institusjonell konsensus om sensitive politiske spørsmål, sannsynligvis nødvendiggjør begrensninger av digitale uttrykk overfor velgerne.

Artikkelen er bygget på US Tax Dollars Funding Text Message Censorship In Brazil

Støtt Document ved å kjøpe en av våre bøker!

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!