Man må jo spørre seg hva som foregår i Norges medier. Når prestasjonene fra partilederdebattene bedømmes med terningkast og fisk, som om det var en realityserie eller en filmpremiere, er det hele mer komisk enn noe annet.

De har utropt Erna Solberg til vinneren, foran Jonas Gahr Støre, mens Sylvi Listhaug og Kirsti Bergstø deler tredjeplassen. Man må jo spørre: Hva er det de ser på? Og er det overhodet relevant for folk flest?

VG, Vårt Land og de andre terningkast-ekspertene skryter av at «Erna Solberg fremsto som den soleklare statsministerkandidaten på borgerlig side». Ja, for med et stabilt fall på meningsmålingene og en oppslutning som knapt holder vann, er det selvsagt i mediene hun er en stjerne. De hyller henne for å ha «korrigert mytene om at alt er galt med integreringen i Norge».

Man kan jo lure på om disse kommentatorene lever i en annen virkelighet enn folk flest. Det virkelige problemet med integreringen, og de problemene som er i samfunnet, er jo nettopp en følge av en politisk naivitet og vilje til å feie problemene under teppet.

Jonas Gahr Støre, som har styrt landet inn i en økonomisk suppe av høye renter og priser, får også en høy score. Kommentatorene beskriver ham med ord som «ro, selvtillit og autoritet». Ja, det er jo slik en statsminister skal fremstå, selv om han har drevet landet til randen av økonomisk ruin og lyver i annenhver setning. Han er kanskje «best overfor egne velgere», men det er selvsagt irrelevant for folk flest, som må betale regningene.

Men det som virkelig avslører den intellektuelle uredeligheten, er når media setter Sylvi Listhaug i samme bås som Kirsti Bergstø, som kjemper for en sosialistisk stat og en politikk som vil styre alt du gjør. De har altså et «likt snitt» i en debatt som handlet om ungdomskriminalitet, men har diametralt motsatte løsninger. Hva er det disse terningkastene egentlig skal fortelle oss? At begge er like «gode» politikere?

Det er å latterliggjøre hele den politiske debatten.

For dem som ikke er en del av den politiske eliten, som ikke får betalt for å se på andres krangle-dueller, er debatten en oppvisning i sløseri med tid og krefter. Det er et teater. Og når mediene velger å gi terningkast til disse skuespillerne, da er de med på å degradere den politiske debatten til en idrettsarena.

Den romerske dikteren Juvenal, som levde cirka 67–127 e.Kr.: «Gi folket brød og sirkus».

På den måten holder man folket passive, selv om det begynner å bli veldig lite brød å få fra den sittende regjeringen nå, men desto mer sirkus.