En studie fra Potsdam-instituttet for forskning på klima­konsekvenser (PIK) i Tyskland konkluderte i fjor på et metodisk grunnlag som har vist seg å være sviktende, at «klima­krisen» koster 38.000 milliarder dollar i året.

Studien, som kom på trykk i Nature, ble den nest mest siterte på klima­feltet i 2024, og resulterte i store oppslag i Tysklands mest tone­angivende medier.

Nå, 15 måneder senere, innrømmer verdens kanskje mest inn­flytelses­rike natur­viten­skap­elige tids­skrift at studien har alvorlige svakheter. Men det var blitt klart allerede da den før offentlig­gjøring fikk flengende kritikk av flere forskere som vurderte arbeidets kvalitet for Nature, melder Die Welt.

I mellomtiden er den dis­krediterte studien blitt brukt som kunnskaps­grunnlag i arbeidet til mektige institusjoner verden over, som OECD, regjeringer, sentral­banker og Verdens­banken, skriver den tyske avisens vitenskaps­redaktør Axel Bojanowski, som kaller det hele «en av de største viten­skapelige skandalene de siste årene».

Studien ble ikke bare en medie­suksess, men påvirket også de høyeste politiske organene. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), Verdens­banken og USAs regjering brukte den for eksempel som rettesnor. Network for Greening the Financial System (NGFS), en sammen­slutning av sentral­banker og regjerings­etater for klima­beskyttelse, tok i bruk resultatene fra studien i sine beregninger av de fremtidige kostnadene ved klima­endringer, som fungerer som en modell for regjeringer og selskaper.

Den europeiske sentral­banken (ESB) bruker også NGFS-scenarioer, blant annet for å stress­teste det europeiske finans­systemet. Ekstreme scenarier som det fra PIK-studien kan føre til politiske endringer, for eksempel ved at bankene må bygge opp høyere egen­kapital på grunn av antatt høy klima­risiko, noe som kan bremse den økonomiske veksten.

Bojanowski påpeker også ideologisk interesse­felles­skap mellom det tyske instituttet som laget studien og institusjonene som benyttet den:

Her sammenfaller interessene til PIK og NGFS, som begge følger den viten­skapelig sett mindre robuste teorien om «planetariske grenser», som krever begrensning av økonomisk aktivitet.

Dette samrøret har medvirket til svekkelsen av Tysklands økonomi, mener statsviteren Jessica Weinkle ved University of North Carolina.

Weinkle ser «alvorlige interesse­konflikter», fordi PIK er økonomisk sammenvevd med NGFS – via den inn­flytelses­rike klima­stiftelsen Climate Works, en viktig sponsor av NGFS, som også betaler PIK for beregningen av NGFS-scenariene.

Hovedmannen bak studien, klima­forskeren Anders Levermann, avviser at det dreier seg om noen interesse­konflikt.

Hvordan Nature kunne offentlig­gjøre studien etter fagfelle­vurderingen, fremstår uansett som et mysterium:

Alle de fire forskerne som vurderte arbeidet, hadde funnet graverende feil i studien. «Jeg har store betenkelig­heter når det gjelder usikker­heten og gyldig­heten til den empiriske modellen de har laget og brukt til prediksjonene», skrev en.

«Jeg må dessverre gjøre oppmerksom på at den statistiske metodikken som ligger til grunn for forsknings­artikkelen med denne tittelen, ikke har noe som helst viten­skapelig grunnlag», kritiserte en annen.

En tredje skrev:

«Jeg har vanskelig for å tro på resultatene, som virker […] kontra­intuitivt store.»

Samme person fryktet også konsekvensene av offentlig­gjøring:

Med tanke på fremtiden la han til: «Å publisere tall i inn­flytelses­rike tidsskrifter som deretter i hovedsak blir diskreditert, kan skape mye forvirring.»

Vedkommendes bekymring var ikke ubegrunnet:

Den 8. november 2024 annonserte NGFS sin nye «skade­funksjon» for beregning av klimas­kader, som også skulle være basert på PIK-studien.

Forskerne bak studien, som også har fått det glatte lag av flere andre forskere etter offentlig­gjøring, har siden kommet med en ny versjon, der de kommer til omtrent samme resultat med en ny metodikk:

I den nye artikkelen – et «preprint» uten fagfelle­vurdering – hevder PIK-forfatterne at resultatene deres i hovedsak står seg etter noen få korreksjoner. Klima­skadene er derfor bare litt lavere.

Skepsisen uteblir heller ikke etter oppdateringen. Fra en kritiker lyder det at metodikken synes håndplukket med sikte på å nå den ønskede konklusjonen, skriver Die Welt.

Institusjonelt press har medvirket til å ødelegge viten­skapen, sier den amerikanske fysikeren Steven Koonin.

For vår egen del kan vi legge til at reparasjons­arbeidet etter ødeleggelsen ikke er i nærheten av å ha kommet i gang, for ødeleggelsen er ikke engang fastslått offisielt ennå. Likevel er den som i dag uten videre tar det for god fisk når vitenskaps­folk uttaler seg på felter der penger og politikk er involvert, enten naiv grensende til dumskap, eller selv ute i lyssky ærend.

Men mange spørsmål står ubesvarte, som for eksempel dette: Hvorfor er vestlige sentral­banker og regjerings­etater med i et ideologisk nettverk som arbeider for mindre økonomisk aktivitet? Er de kjøpt og betalt av Kina alle sammen?

Kjøp Kents bok her!