Tysklands innenriksminister Horst Seehofer ga sin statssekretær oppdraget om å sørge for at tyske forskere viste samarbeidsvilje, slik at Tyskland kunne gjennomføre stenge tiltak i bekjempelsen av Covid-19. Foto: Action Press/Shutterstock /NTB

Innenriksdepartementet i Tyskland utarbeidet et internt notat i mars 2020 som presenterte truslene fra korona på en svært dramatisk måte. Derfor ønsket myndighetene å kunne legitimere tøffe politisk tiltak, som blant annet langvarig nedstengning av samfunnet. Die Welt avslører  hvordan regjeringen brukte forskere til dette formålet.

I midten av mars i fjor var skoler og butikker i Tyskland stengt, og myndighetene var nervøse. Innenriksminister Horst Seehofer (CSU) hadde hatt besøk av virologen Christian Drosten, og Lothar Wieler, lederen for Robert Koch Instituttet (RKI).

De to hadde advart om dramatiske konsekvenser hvis landet avsluttet nedstengningen for tidlig. Det var snakk om at nedstengningen skulle avsluttes etter påsken, men Seehofer var overbevist om at nedstengningen måtte vedvare. Hans statssekretær Markus Kerber ble satt på oppgaven.

Kerber ønsket å samle ledende forskere fra flere forskningsinstitutter og universiteter. Sammen skulle de utarbeide en rapport som ville legitimere at nedstengningen ble videreført, også etter påsken.

Forskerne viste seg samarbeidsvillige, og noen få dager senere hadde de oppfylt departementets mandat. De utarbeidet en «hemmelig rapport», som beskrev faren ved koronaviruset så dramatisk som mulig. Rapporten ble raskt spredt i mediene. Et «worst-case scenario» antydet at manglende tiltak kunne føre til at pandemien krevde mer enn en million menneskeliv.

Die Welt har blant annet dokumentert at Seehofer brukte forskerne i et rent politiske formål. Over 200 sider med e-postmeldinger avisen har fått tilgang til, viser at forskerne ikke handlet uavhengig som man burde forvente, men jobbet mot et gitt resultat som var ønsket av departementet.

E-postene inneholder mye dokumentasjon om hvordan innenriksdepartementet påvirket forskerne, slik at de bidro til å fremstille situasjonen så skremmende som mulig.

Det handlet om å «opprettholde intern sikkerhet»

Kerber kontaktet flere navngitte institutter og universiteter. Statssekretæren ba om at det som foregikk skulle holdes hemmelig. Han tegnet et svært dystopisk bilde av situasjonen, og beskrev pandemien som en trussel mot den interne sikkerheten og stabiliteten i Tyskland.

Die Welt antyder at Kerber gjorde det klart for forskerne at innenriksministeren ville ha en skremmende beskrivelse av situasjonen. Resultatet var tilgjengelig bare fire dager senere: den hemmelige rapporten med stempelet «VS – Bare for offisiell bruk». Her nevnes blant annet spådommen om opptil en million dødsfall. Rapporten beskrev også hvordan man kunne oppnå den «ønskede sjokkeffekten» i samfunnet for å unngå dette verste scenariet.

Man skulle lage bilder som dette i folks sinn:

«Mange alvorlig syke mennesker blir brakt til sykehus av sine slektninger, men de blir avvist og dør i smerte hjemme og gisper etter pusten.»

På denne måten ville man skape aksept i befolkningen for de strenge tiltakene.

I løpet av de fire dagene fulgte Kerber og andre høytstående byråkrater forskernes arbeid nøye. Die Welt skriver at myndighetene dikterte prosedyren i detalj: Korrespondansen viser at det var hyppige telefonkonferanser mellom innenriksdepartementet (BMI) og forskerne mens de jobbet med modellene sine.

E-postene fra forskerne som beskrev fremdriften i arbeidet ble ikke bare sendt til statssekretæren, men også til flere avdelingsledere og enheter for BMI.

Forskerne kom med politiske anbefalinger

Forskerne begrenset seg ikke bare til å  produsere tall og modeller, men kom også med konkrete forslag til hvordan man skal takle «frykt og vilje til etterlevelse blant befolkningen» (Angst und Folgebereitschaft in der Bevölkerung). Istedet for å utføre sitt oppdrag som forskere, kom de altså med politiske anbefalinger. En av forskerne skrev blant annet:

«Den utbredte følelsen av maktesløshet må holdes i sjakk ved hjelp av sterk statsintervensjonisme.»

E-postene viser også noe annet, kanskje langt mer alvorlig: forskerne var ikke enige i den vitenskapelige vurderingen av situasjonen. Flere ga i interne diskusjoner uttrykk for at trusselen ble overdramatisert. Men på grunn av føre-var-prinsippet ble det enighet om å videreføre krisemaksimeringen, som ble underbygget av tvilsom vitenskap.

I rapporten kommer denne uenigheten frem blant annet slik:

«I et veldig moderat scenario antar Robert Koch Instituttet (RKI) for tiden en dødelighet på 0,56 prosent. I den videre modelleringen brukes en dødelighet på 1,2 prosent.»

Dette betyr at innenriksdepartementet bestemte at de moderate verdiene fra RKI ikke skulle brukes, til tross for at RKI-sjef Wieler er den personen i Tyskland som har det øverste ansvaret for akkurat dette: å gi tallene som regjeringen bruker for som grunnlag for sine politiske tiltak. Reelle dødsfall i skrivende stund er 65107 døde med påvist smitte av Covid-19. Dette gir en dødelighet på ca. 0,07 prosent, åtte ganger så lav som det moderate anslaget fra forskerne. Og ingen vet konkret hvor mange av disse som faktisk har dødd av Covid-19.

Die Welt tegner altså et bilde av en tysk innenriksminister nærmest i panikktilstand, som samarbeidet med forskere som aksepterte bruk av falske tall de ikke trodde på, hvor hensikten er å skremme befolkningen til å etterleve statsmaktens stadig økende inngripen. Samtidig lekkes dette (ukjent av hvem) til en presse, som selvsagt bidro med store overskrifter og skremselspropaganda.

Kjøp Halvor Foslis bok her!

&nbs