Språkrådet gir regjeringen klar beskjed om at det er viktigere å holde på språket enn å innføre kunstige konstruksjoner av hensyn til «kjønnsnøytralitet».

De siste årene har en rekke gamle embetstitler blitt endret for å gjøre dem kjønnsnøytrale. Mest kjent er lensmann, en tittel med røtter tilbake til middelalderen, som i 2021 ble erstattet av «politistasjonssjef». Dermed forsvant et begrep som i hundrevis av år hadde vært en del av norsk lokalhistorie og bygdestruktur.

I kommunene forsvant også rådmann. Denne klassiske betegnelsen på den øverste administrative lederen ble i 2020 byttet ut med «kommunedirektør». Flere mente endringen var unødvendig og byråkratisk, men den ble gjennomført på tvers av partilinjer.

Også fylkesmann, som hadde vært et begrep siden 1600-tallet, måtte vike. Fra 2021 ble tittelen erstattet av «statsforvalter». Regjeringen mente endringen var nødvendig for å få et kjønnsnøytralt og mer moderne språk, men kritikerne mente man samtidig kappet av båndene til landets historiske institusjoner.

Nå er tiden kommet til domstolene. Lagmannsretten er naturligvis ikke kjønnsnøytral, og regjeringen mener den må vike.

I sin høringsuttalelse peker Språkrådet på at betegnelsen har røtter tilbake til det norrøne ordet «lǫgmaðr» og derfor bør bevares, selv om den ikke oppfattes som kjønnsnøytral i dag.

Forslaget ble først lansert av Domstolkommisjonen i 2019, som mente at titlene «lagmann» og «lagmannsrett» ikke reflekterer den faktiske kjønnsfordelingen blant dommere.

Justisdepartementet fulgte i mai opp med forslag om å innføre nye betegnelser som «lagrett», «lagrettsleder» og «førstelagrettsleder». Departementet erkjenner at ordet kan vekke assosiasjoner til den avskaffede juryordningen, men mener det likevel er det mest egnede alternativet.

Mandag gikk høringsfristen ut. Flere sentrale instanser har fått utsatt frist, men Språkrådet er blant dem som allerede har sendt inn sine synspunkter. Rådet understreker at de generelt støtter arbeidet med kjønnsnøytrale titler, men mener at «lagmann» bør være et unntak på grunn av den sterke historiske forankringen:

– Vi meiner det kan forsvarast å la lagmann bli ståande som tittel i domstolane som eit band til historia. Om ein vel å la lagmann vere, må det tilseie at heller ikkje nemninga lagmannsrett blir endra, skriver Språkrådet.

De foreslår at dersom endringer likevel skal gjennomføres, er «lagdømmerett» et bedre alternativ enn «lagrett».

Også Det nasjonale statsadvokatembetet vender tommelen ned. I sin uttalelse skriver de at «lagmann» har over 1000 år gamle røtter og at det trengs særdeles tungtveiende grunner for å fjerne betegnelsen. Behovet for kjønnsnøytrale titler er etter deres syn ikke tilstrekkelig grunn.

Likestillings- og diskrimineringsombudet støtter derimot regjeringens forslag, uten å gå nærmere inn på begrunnelsen.