Midt i den nyhetsfrie agurk­sesongen eksploderte mediene i sjokk og forargelse over en nylig publisert menings­måling fra Statens Serum Institut og Aalborg Universitet. En stor under­søkelse med mer enn 30.000 respondenter viste at 30 prosent av alle menn hadde en negativ holdning til homo­seksualitet.

Pride-folkene var straks på pletten i pressen og beklaget den utbredte homofobien blant danske menn: «Her trodde vi at Danmark hadde beveget seg fremover med inkludering og aner­kjennelse av LBGT+-befolkningen, men under­søkelsen bomber oss tilbake til de mørke tidene da homo­seksuelle ble møtt med forakt og ekskludering.»

Presentasjonen av menings­målingen viste med all ønskelig tydelighet at Koranens lov har fått fullt gjennom­slag i det danske medie­landskapet. Det er jo klart for alle med øyne i hodet at den utbredte avvisningen av homo­seksuell praksis først og fremst skyldes islams forbud mot homo­seksualitet. 83 prosent av de muslimske respondentene i under­søkelsen mente at homosex er moralsk uakseptabelt, noe de også demonstrerer daglig over hele landet. I koran­lovens ånd ønsker mediene å beskytte islam mot «utilbørlig behandling av et skriftsted som har vesentlig religiøs betydning for et anerkjent trossamfunn», som det heter i loven.

Den danske regjeringen, som er lykkelig uvitende om islamsk ideologi, ønsket opprinnelig bare å beskytte selve Koranen mot misbruk, men rådførte seg med islamske autoriteter, som anbefalte å utvide definisjonen til å omfatte «hellige skrifter fra anerkjente trossamfunn». Regjeringen trodde naivt nok at dette var en gest av toleranse fra islam overfor de hellige skriftene til kristne og jøder, men det var på ingen måte tilfelle. Islams egne hellige skrifter omfatter ikke bare Koranen, men også ideologiens to andre «testamenter», nemlig hadithene (tradisjonene) og siraen (profeten Muhammeds biografi), som begge anses som Allahs vilje og derfor er hellige, ukrenkelige og evige.

Koranen i seg selv sier riktignok ikke noe om homo­seksualitet, men det fremgår klart av de to andre «testamentene» at homosex er haram (forbudt) og straffes med døden, noe som også er daglig praksis i flere islamske samfunn, for eksempel Iran. Når dansk lov nå beskytter alle de tre islamske hellige skriftene mot hån, spott og latterlig­gjøring, har vi som samfunn også beskyttet hele den islamske sharia­loven, som er nedfelt i hadith- og sira-skriftene. Sharia er hellig for enhver muslim som anser islamsk lov for å være innstiftet av Allah og derfor hevet over de menneske­skapte lovene i det sekulære samfunnet. Det betyr at det i islam er Allahs vilje å betrakte kvinner som under­mennesker, å forfølge og under­trykke jøder og kristne og å utrydde homo­seksuelle.

Heldigvis kunne pressen konstatere at under­søkelsen viste at Jehovas vitner og Indre­misjonens tilhengere ga uttrykk for en konservativ kjønns­moral og mente at det erotiske livet skulle være mellom en mann og en kvinne og ikke mellom to av samme kjønn. Det islamske homohatet kunne skjules bak over­skriften: «Homofobien trives blant religiøse minoriteter». I en mannsalder var det ingen som brydde seg om hva Jehovas vitner og Indre­misjonen mente om noe som helst, men nå ble deres få medlemmer hentet frem fra glemselen i en ny rolle som arnesteder for homofobi. Pressen myker dermed opp slaget mot islamsk homofobi i overens­stemmelse med Koranens ånd og bokstav.

I 2024 ble det rapportert om nesten 3000 tilfeller av vold mot LHBT+-personer. Visstnok var hverken Indre­misjonen eller Jehovas vitner involvert. I stedet var det Allahs raske svenner som har gitt seg selv homojaktkort året rundt.

Heldigvis har det nå kommet besindige og fornuftige stemmer inn i debatten. Det danske Regnbue­rådet, som er opprettet som et mottrekk mot de aggressive organisasjonene LBGT+ Danmark og Copenhagen Pride, går imot den misjonerende og anmassende kjønns­ideologien som vil ha biologiske trans­kvinner (menn i dametøy) i kvinne­idrett og kvinne­fengsler. LBGT+ går inn for å omprogrammere samfunnets oppfatning av kjønn og identitet og støtter kjønns­skifte­operasjoner for barn. De stapper transbarn og deres familier inn i TV-programmer, og de mottar millioner i offentlig støtte til sitt misjons­arbeid fra regjeringen med Magnus Heunicke i spissen. Når stadig flere borgere vender seg mot deres aggressive kjønns­ideologi, er det fordi den sunne fornuft er imot oppløsningen av kjønns­begrepet, 72 ulike kjønn, kjønns­skifte for unge under 18 år og trans­ideologisk seksual­undervisning for små barn, ifølge Jesper W. Rasmussen, vise­president i Dansk Regnbueråd.

At så mange ikke-muslimske respondenter i SSI-AAU-under­søkelsen uttrykte betenkelighet ved homo­seksualitet, kan vi takke Copenhagen Pride og LBGT+-bevegelsen for. En tidligere SSI-AAU-undersøkelse blant mer enn 60.000 respondenter viste at bare 1,1 prosent av respondentene anså seg som homo­seksuelle, og en ubetydelig andel på 0,05 prosent anså seg som trans­personer.

Hvis vi kunne bli kvitt LBGT+-bevegelsens aggressive kampanje for å sabotere kjønns­normalitet, biologiske menn i kvinne­idrett og omprogrammering av barns biologiske kjønns­identitet, kunne vi overlate homofobien til muslimene. De er også flinkere til det.