
Utsikt til kjernekraftverket i Cattenom øst i Frankrike den 8. september 2022. Foto: Jean-Francois Badias / AP / NTB.
Den danske staten har passivt sittet og sett på et verditap på over 400 milliarder danske kroner siden Ørsteds aksjekurs nådde toppen i begynnelsen av 2021. Nå skal danske skattebetalere direkte finansiere byggingen av vindturbiner utenfor New York med en kapitalinnsprøytning på 30 milliarder av totalt 60 milliarder kroner, fordi ingen andre vil.
Det er en skandale.
At Ørsted må tigge som en ruinert gambler, handler ikke bare om en krise for en bedrift. Det er slutten på illusjonen om at vindmøller og solceller kan bære Europas energiforsyning. Ikke bare er vindmøllene stygge; nå står de også som stumme monumenter over politisk idealisme. Ørsteds kollaps er symptomatisk for en større europeisk energikatastrofe som utspiller seg i disse årene.
Når drømmene møter virkeligheten
I august 2025 avlyste Tyskland et anbud på 2,5 gigawatt vindturbiner fordi ingen bød på prosjektene uten statstilskudd. For et sjokk – hvem skulle ha trodd at bedrifter ikke ville tape penger frivillig? Danmark måtte avlyse sitt store anbud på energiøyer av samme grunn.
Tidligere i år opplevde Spania og Portugal omfattende strømbrudd på grunn av ustabilitet i nettet som følge av problemer med reservekapasitet og høy produksjon fra sol- og vindparker.
Dette er ikke isolerte uhell, men tegn på den fornybare energiens svakhet: Den krever konstante subsidier og skaper ustabilitet i strømnettet. Den grønne energien vakler som en fyllik mellom overproduksjon og total blackout. Når solen ikke skinner og vinden ikke blåser, må konvensjonelle kraftverk trå til. Når de produserer for mye, blir nettet overbelastet.
Den kommende energi-tsunamien
Mens Europa sliter med ineffektiv og dyr grønn energi, øker strømbehovet dramatisk. Europa står med buksene nede og glor ut over havet, mens energi-tsunamien kommer veltende inn på land. Ifølge Lars Tvede og andre vil kunstig intelligens alene kreve opptil 50 kjernekraftverk i USA innen 2028, noe som er dobbelt så mye som toppbelastningen i New York City. AI sluker kraft som en umettelig Molok. Den nye «resonnerende AI» bruker 50 ganger mer strøm per forespørsel enn for bare seks måneder siden.
I tillegg kommer robotteknologi, elbiler, varmepumper, industrilasere og produksjon av e-fuel. Europa står overfor en energi-tsunami uten noen plan for hvordan behovet skal dekkes.
Konkurrentene rykker – Europa halter
Kina økte produksjonskapasiteten med 400 gigawatt på ett år. Det er ville tall. Faktisk er det en tredjedel av hele USAs kapasitet. Landet investerer mer i kraftnettet sitt enn resten av verden til sammen. Trump-administrasjonen har imidlertid kunngjort planer om å tredoble USAs kjernekraftkapasitet i løpet av de neste 25 årene.
Europa? De har en genial plan: Steng ned de stabile kraftverkene og håp på godt vær. Mens Kina bygger, stenger Europa ned. USA planlegger for fremtiden, Europa lever i fortiden. Tyskland nedla sine siste kjernekraftverk i 2023, samtidig som de sliter med de høyeste strømprisene i verden.
De ubestridelige fordelene med kjernekraft
Hvorfor er kjernekraft løsningen på Europas energikrise? Fordi kjernekraften er stabil. Kjernekraften er ren. Kjernekraften er billig. Ikke å bygge, men på lang sikt. Et moderne kjernekraftverk produserer strøm med en oppetid på 90–95 prosent. Vindturbiner oppnår 25-30 prosent.
Fra et klimaperspektiv er kjernekraft også det beste vi har. Kjernekraft slipper ut mindre CO2 per kilowattime enn både sol- og vindenergi når man tar hensyn til produksjon, transport og avhending av anleggene. Et kjernekraftverk på én kvadratkilometer produserer like mye strøm som vindturbiner på 300 kvadratkilometer.
Forsyningssikkerhet er avgjørende. Kjernebrensel kan lagres i årevis, og Europa ville bli uavhengig av ustabile leverandører. Mens vindturbiner krever sjeldne jordarter fra Kina, solceller er avhengige av kinesisk produksjon, naturgass av russerne og olje av islamske diktaturer, kan kjernebrensel leveres fra stabile demokratier som Canada og Australia.
Økonomisk sett er kjernekraft konkurransedyktig på lang sikt. De høye byggekostnadene oppveies av lave driftskostnader over en levetid på 60–80 år. Frankrike har noen av Europas laveste strømpriser takket være kjernekraft, mens Tyskland med sin grønne energi har de høyeste.
Teknologisk sett gjennomgår ny kjernekraft en revolusjon. Små modulære reaktorer kan bygges i fabrikker og installeres lokalt. Generation IV-reaktorer kan bruke eksisterende atomavfall som brensel og redusere det radioaktive avfallet med 99 prosent. Disse teknologiene er ikke science fiction, men utvikles av ledende selskaper som Rolls-Royce, NuScale og TerraPower.
Våkn opp eller bli irrelevant
Europa kan velge kjernekraft og en sikker fremtid – eller fornybar energi og økonomisk irrelevans. Ørsteds krise er bare begynnelsen på et større sammenbrudd for den grønne energidrømmen. Mens USA og Kina bygger kjernekraftverk og sikrer sin energiforsyning, henger Europa etter med utopiske planer om vindmøller og solcellepaneler.
Politikerne må komme tilbake til virkeligheten. Kjernekraft er ikke fremtidens energi. Det er nåtidens løsning på morgendagens problemer.
