En sivilisasjon dør ikke nødvendigvis av krig eller økonomisk kollaps. Noen ganger visner den stille – kvalt av sin egen redsel for å krenke, og sin vilje til å applaudere alt som smaker av opprør mot fornuft og biologi.

Vesten befinner seg nå i denne eksistensielle skumringen, hvor begreper som mann og kvinne er blitt farlige relikvier, og hvor en elev som mjauer i timen, kan kreve å bli tatt på alvor.

Fra antikkens filosofi til TikTok-identiteter

Der Platon søkte essens og Aristoteles søkte årsak, søker dagens akademiske elite… følelser. En identitet er ikke lenger noe man fødes med eller utvikler gjennom liv og erfaring. Den er noe man føler i øyeblikket. I praksis har man gått fra det biologisk baserte menneske­synet til en flytende zoologisk selv­definisjon, der hvem som helst kan være hva som helst – så lenge det ikke er normativt, tradisjonelt eller (Gud forby) kristent.

Den nye opplyste inkvisisjonen

Ironisk nok har det moderne woke-regimet utviklet seg til en ny form for inkvisisjon – bare uten røkelse og flammer. Her er den hellige doktrinen ikke fastsatt i åpen­baringer, men i akademisk sjargong, Twitter-trender og følelses­styrte krav om validering.

Å si at «det finnes to kjønn» – en uttalelse som ville vært et trivielt faktum i enhver skole­klasse for tretti år siden – er i dag en radikal og potensielt straffbar handling, avhengig av hvilken europeisk hovedstad man befinner seg i.

«Vi gir dere alt – bare ikke ryggrad»

Venstresidens prosjekt har beveget seg fra solidaritet til selv­utslettelse. Det er ikke lenger snakk om å gi like rettigheter – det handler om å gi rett til virkelighets­konstruksjon.

Der man tidligere snakket om fellesskap og integrasjon, snakker man nå om «trygge rom», «mikro­aggresjoner» og «pluralistisk erkjennelse» – alle begreper som i praksis betyr at den som skriker høyest bestemmer realiteten.

Skole og utdanning: Fra kunnskaps­formidling til identitets­teater

Et barn som en gang lærte multi­plikasjons­tabellen og Kongerekken, lærer i dag å kjenne igjen egne «trigger­punkter» og å «utforske sin egen kjønnsflyt». Hvis barnet insisterer på at det er en rev, en enhjørning eller en NFT – ja, da må samfunnet tilpasse seg.

Læreren? Han skal helst bare observere og bruke riktige pronomen. En feil­bøyning kan føre til disiplinærsak.

Når det absurde blir plikt

Et samfunn som aksepterer alt, slutter å kunne navigere. Det finnes ingen retning i et hav av relativisme. Når virkelig­heten blir under­ordnet individuell følelse, og når majoriteten skal bøye seg for minoritetens sær­interesser, da skapes en tilstand av permanent kaos – eller som de kaller det i visse sosiologi­miljøer: progressiv frigjøring.

Men hvor går grensen? Hva skjer når noen «føler seg» som Napoléon, som en drage, eller som en 1800-talls fransk postkasse? Skal staten da bygge ramper, toaletter og identitets­kort for objekt­baserte selv­bilder?

Tid for et akademisk opprør – og en dose folkelig vett

Vestens arv står i fare. Ikke fordi vi ikke respekterer mennesker – men fordi vi respekterer ideer som undergraver alt som har bygget opp vår sivilisasjon. Akademia må våkne opp fra sin postmoderne rus, politikere må slutte å be om unnskyldning for å ha prinsipper, og folket må finne tilbake til det mest revolusjonære av alt:

Sunn fornuft.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.