En jente sitter i gresset ikke langt fra gasskraftverket ved Krupp Mannesmanns anlegg for stålproduksjon i Duisburg den 3. april 2025. Foto: Martin Meissner / AP / NTB.

I 2010 fikk Angela Merkel vedtatt sitt «Energiewende», og Tyskland innledet historiens farligste energieksperiment: Fossile energikilder skal avvikles, fordi man uten fnugg av empiriske data tror at landets totale energibehov skal kunne komme fra ikke-fornybare vindturbiner og solpaneler. Året etter bestemte hun at også kjernekraftverkene skulle avvikles, og siden har Tysklands kraftforsyning blitt stadig mer vaklende og ustabil. Nå roper politikerne på 26 nye gasskraftverk, og panikken sprer seg i takt med at problemene eskalerer, akkurat som det ble advart om.

Avviklingen av kjernekraften er gjennomført, og som erstatning satset man på gass fra Russland og Norge som en «grønn mellomløsning», og alle vet hvor den russiske gassen ble av. Derfor er Tyskland fortsatt avhengig av kullkraftverkene for å holde tysk kraftforsyning stabil når vinden løyer – og det gjør den daglig og fra time til time. Problemet er at nå kaster eierne av kullkraftverkene inn håndkleet før tiden er ute. Det er nemlig bare fem år igjen til alle Tysklands kullkraftverk skal være stengt, så det er ikke noen fremtid i å drive dem.

Mange ansatte over 58 år har tatt imot tilbud om førtidspensjon til 80 prosent av lønnen, og bransjen sier at det er umulig å skaffe nye, kvalifiserte medarbeidere. Fasiten er derfor at at fire samfunnskritiske anlegg er tatt ut av drift så langt. Da roper grønne politikere på nye gasskraftverk – samtidig som norske politikere bruker milliarder på å (tidvis) stoppe det ene gasskraftverket på Melkøya, så litt mer gass kan selges til Tyskland. Dette er klimapolitikk i praksis.

Tyskland trenger 26 nye gasskraftverk i ekspressfart

Det hersker nå betydelig frustrasjon i tysk kraftbransje. Det har lenge vært klart at Tyskland trenger minst 21 gigawatt regulerbar kapasitet som backup når vinden løyer, og det kan bare gjøres gjennom 26 nye gasskraftverk, hver med effekt på rundt 800 megawatt. Gass er det nok av, men investeringsmidler er det verre med, for kostnaden per kraftverk ligger rundt én milliard euro. Naturligvis hadde det vært billigere og bedre å fortsette med kullkraftverkene, men kloden må reddes med hykleri, hysteri og dumskap, så her er vi.

Problemet er at ingen investor vil ta en slik risiko når ingen vet hvor lenge man får drive disse nye gasskraftverkene, eller hvilke rammebetingelser de får. Hvem vil gamble på et produksjonsanlegg som bare får produsere strøm når vinden ikke blåser? Og hvem vet hvor lenge grønne gærninger i EU vil tillate gasskraftverk? Tyske politikere har ikke bare ødelagt kraftforsyningen, men de har også ødelagt rammebetingelsene for næringslivet. Fordi klima. Den økonomiske rekylen har bare så vidt begynt.

Naturgass er grønt, men gasskraftverk er skittent

Uten kullkraftverk må det bygges nye gasskraftverk (fordi man ennå ikke har bygget nok vindmøller), men EU-kommisjonen avviser subsidier til alle fossile kraftverk. Selv om EU har anerkjent at naturgass er en «midlertidig grønn energikilde» (fordi det slipper ut litt mindre CO2 enn kull), så avviser Brussel at gasskraftverk skal få grønne subsidier som sikrer «ny-lønnsomhet». Og der står saken låst.

I mellomtiden får ikke noen lov til å rive kullkraftverkene. De blir vedlikeholdt til enorme kostnader, og må stå klar for å redde samfunnet fra kraftkollaps – men mangelen på driftspersonell gjør at kullkraftverkene likevel ikke kan fyres opp. Man kan saktens spekulere på at å førtidspensjonere kvalifiserte operatører er bevisst sabotasje fra kullkraftverk-eierne for å slippe å tvinges til videre drift? «Sorry, vi skulle gjerne, men vi har ikke folk.»

Nå lover økonomiminister Katherina Reiche mer fart i sikringen av backup-kraftverk, men konkrete forslag mangler, og i mellomtiden har energiprisene steget til nye ødeleggende høyder, og tysk industri er i resesjon. Akkurat som det ble advart om. Alle forstår problemet satsingen på fornybart har satt Tyskland i, de evner bare ikke å løse problemene, fordi løsningene ikke finnes. Dermed sprer de også energiproblemene til alle land i Europa. Norge inkludert.

Hvorfor ikke bare gi opp det grønne skiftet? 

Man skulle tro at denne røra kombinert med negative resultater, strømbrudd og økende kraftmangel ville få politikere til å miste troen på «energiomstillingen», og innrømme at de har tatt fryktelig feil. Da har man imidlertid ikke forstått noe av det kvasireligiøse grønne massehysteriet som har grepet europeiske parlamenter, inklusive det norske:

Løsningen er fortsatt å bygge ENDA flere vindmøller, solpaneler, overføringskabler, batterier, hydrogen og ammoniakk, til man ikke lenger trenger «backup»-kraftverk, samtidig som kraftbehovet mangedobles fordi alt i samfunnet blir «elektrifisert». Vindkraftselgerne har nemlig lovet at dette er mulig – men de har ingen empiri å vise til, ingen prøveforsøk og intet tallmateriale som henger sammen. «Energiewende» er utelukkende bygget på reklame, løfter og antagelser, som har rundlurt dumme politikere.

Sannheten er som den alltid har vært: «Grønt skifte» er et teknologisk fantasifoster bygget på Mikke-Mus-økonomi og science fiction, og det har aldri vært mulig. Aldri. Uansett hvor lenge og intenst man prøver, vil enhver fremgang bare utløse behov for enda mer «fornybart», til enda større kostnader, uten noensinne å oppnå målene.

Dette har elektroingeniører og kritikere sagt hele tiden, som her fra 2016, men kunnskapsløse politikere visste bedre, og nå klarer de ikke innrømme at de har blitt rundlurt. De vil måtte innrømme det til slutt, for det man forsøker å få til, er ikke teknologisk, matematisk, fysisk eller økonomisk mulig. Den grønne energiomstillingen er en flygende gris de kaster opp i luften og roper: «Se, den flyr!».

Kjøp Kents bok her!