Bergen går tilbake til en meritokratisk modell for navngiving av gater, plasser og kommunale anlegg.

Byrådet har besluttet å kutte sitt eget vedtak fra 2021, som innebar at offentlige steder i hovedsak ikke skulle oppkalles etter menn.

Målet var den gangen å få en «betydelig bedre» kjønnsbalanse på de bergenske gater, streder, smitt, smau og allmenninger.

Sittende byråd for byutvikling, Eivind Nævdal-Bolstad (H), skriver at kvinner historisk sett har vært underrepresentert på dette området, og at det fortsatt er viktig å løfte frem kvinnelige forbilder.

Men ifølge vedtaket skal navngivingen heretter baseres på «personers fortjenester og samfunnsbidrag», uavhengig av kjønn.

– Å opprettholde en regel som på prinsipielt grunnlag utelukker menn fra vurdering, innebærer at mange verdige kandidater risikerer å bli forbigått, noe som ikke er ønskelig over tid, skriver byråden.

Det understrekes likevel at byrådet legger opp til «større mangfold».

– Stillstand og avmakt

NRKs gjennomgang viser at 285 bergensgater er oppkalt etter menn, 29 etter kvinner.

En uhøytidelig spørreundersøkelse i Bergens Tidende viser at 67 prosent av leserne er enige i vedtaket. Bare 1 av 4 mener kvinner må løftes frem.

Men bystyrerepresentant Eduardo Andersen (Ap) er oppgitt. Han skriver i et debattinnlegg at han under sine to døtres oppvekst «og helt frem til nå» har hatt vansker med å forklare «hvorfor det er så få statuer av kvinner i Bergen, hvorfor det er så få gater med kvinnenavn i Bergen, og hvorfor ingen av portrettene i bystyresalen er av kvinner».

Han får det ikke enklere nå.

– Hvis ikke byrådet tar aktive grep og viser politisk handlekraft […] så blir det stillstand, resignasjon og avmakt, skriver han.

Eira Garrido (SV) varsler omkamp i bystyret.

– Vi gir aldri opp. SV kjemper for en feministisk by dag inn og ut, sier hun til NRK.

Kurdisk kvinneaktivist

I samme møte bestemte byrådet at et sted langs bybanen skal kalles opp etter en kurdisk kvinne, aktivisten Shilan Shorsh.

Shorsh, født Rosa Rzgar Shorsh (1974–2013), kjent som Shilan Shorsh, flyktet fra Irak i 1988 på grunn av sitt engasjement for kvinners rettigheter. Hun fikk opphold i Norge i 1999 og bodde resten av livet sitt i Bergen, hvor hun engasjerte seg for innvandrerkvinner.

Shorsh stiftet og ledet «Selvstendig Demokratisk Kurdisk Kvinnegruppe» (SDKK), holdt seminarer om kvinneundertrykkelse og vold i hjemmet, informerte om viktigheten av at kvinner har sitt eget bankkort og leide svømmebasseng og samlet kvinner til svømmekurs.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!