Nicholas Osborne ville lage en film om en syrisk flyktningjente med PTSD og søkte Norsk Filminstitutt, NFI, om støtte. Etter et par runder fikk han avslag med begrunnelsen at han som «hvit middelaldrende mann» neppe var i stand til å overføre hennes erfaringer til filmduken. Osborne reagerte og hadde møter med konsulenten i NFI. Her ble ordet «white saviour complex» nevnt, «hvites frelseskompleks».

Osborne fikk omsider støtte. Han klaget til FNI og fikk støtte av Filmforbundet. Han vant frem, han forsto at å begrunne avslag basert på alder, kjønn og etnisitet ikke var holdbart. Men i NFIs beklagelse er det nettopp formuleringen det går på. Konsulenten var krøkkete og for direkte. For begrunnelsen er basert på kriteriene. Den skulle bare vært formulert på en annen måte.

Aftenposten har storyen, men forstår ikke woke, som de selv er en del av.

Osborne er en oppegående brite som egentlig forsøker å redde systemets integritet. Men systemets beklagelse betyr at de vil gjøre det bedre neste gang. De går ikke i seg selv. Woke-kriteriene er en del av norsk kulturliv, og det er bestemt ovenfra.

Men man vil ikke formulere prinsippene og normene eksplisitt, da det vil få den hvite flertallsbefolkningen til å reagere. Man gjør det bakveien, underhånden. Til slutt sitter det så mange hvite og innvandrer-woke-mennesker i forvaltningen at all motstand er nytteløs.

Men prosessen er ikke fullført. Fremdeles er det folk som reagerer på diskriminering av hvite europeere og menn.

– I mine mange år i filmbransjen har jeg aldri før opplevd at noen er blitt diskriminert på denne måten, og at det blir skriftliggjort, sier Elisabeth O. Sjaastad, leder i Norsk filmforbund.

NFI har et system der konsulenter ansatt for fire år får vurdere søknadene ut fra bestemte kriterier. Det er disse som konsulenten har fulgt, De går på kjønn, alder, etnisitet. Men avslag og evalueringer må pakkes inn. Konsulenten til Osborne var for direkte.

«Det er utfordrende for meg å se hvordan en hvit middelaldrende mann kan gi en troverdig skildring av en syrisk flyktningtenåringsjente med PTSD, spesielt med den spesifikke og komplekse historien rundt hennes tap av en bror», heter det i brevet.

Legg merke til språket: «Utfordrende for meg»… det er slike formuleringer som brukes for å omskrive fordommer. For dét er hva dette er. Man objektiviserer fordommer som er politisk bestemte.

Osborne hadde et møte med NFI. Her kom ordet «white saviour complex» opp.

Terez Hollo-Klausen er avdelingsdirektør i NFI. Hun insisterer på at saksbehandlingen har fulgt kriteriene, men at formuleringen av avslaget var klosset.

– Det var særlig vurderingen av prosjektets relevans og autentisitet som ble vektlagt. Men avslagsbrevet var upresist og burde vært mer gjennomarbeidet. Det beklager jeg, sier Hollo-Klausen.

Woke er subjektivitet satt i høysetet, men man insisterer på at man følger objektive kriterier.

Det minner om stalinistisk praksis der man opererte med objektiv skyld: Hvis du hadde feil klassebakgrunn, var du ikke i stand til å gi en autentisk fremstilling av en arbeiderklassejente.

Den amerikanske woke-ideologien henter tankegods både fra nazismen og kommunismen. Som hvit er man immanent rasist.

Saken har nok en omdreining: Osborne anket til Diskrimineringsnemnda.

De svarte i april med avslag: Begrunnelsen var i samsvar med kriteriene som ligger til grunn for NFIs arbeid. Rasismen er institusjonalisert.

Etter alt «bråket» Osborne har skapt, har nemnda lovet å se på saken igjen, forteller direktør Ashan Nishantha.

En ny konsulent ble satt på saken, og han fikk omsider støtte.

Men woke infiserer nå hele kulturlivet. Sjaastad i Filmforbundet sier de sliter med å oppfylle kvotene for «likestilling og mangfold». Der har du det. Det finnes kriterier som går på tvers av det eneste som skulle bety noe: kunstnerisk kvalitet.

Hun sier hun har sett ulik behandling: hard og myk kvotering.

Dette er definisjonen på equity – utfallslikhet. Hvis du er ikke-hvit, ikke-mann, ikke-binær, skal du vurderes høyere enn en hvit, middelaldrende mann. Hvordan evaluere slike kriterier? Det er umulig. Derfor får du hard og myk kvotering.

Men det er kriteriene i seg selv som er gift for kunstnerisk skapelse.

Dette har vært prøvd før. Sovjet-kunsten stivnet og ble programmatisk.

Dit er også vestlig kunst på vei.

Men det er som om man ikke er i stand til å ta til seg historisk lærdom.

Det er et av kjennetegnene på ideologi: Resistens mot å lære av fortidens feil.

Det åpner noen uhyggelige perspektiver.

Regissør anklager NFI for diskriminering 

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!