Sentralbanksjef Ida Wolden Bache holder presse­konferanse i forbindelse med Norges Banks rente­beslutning den 19. juni 2925. Foto: Gorm Kallestad / NTB.

Når Norges Bank i juni 2025 setter ned styrings­renten med 0,25 prosent­poeng, i strid med forventningene, er det ikke lenger mulig å hevde at penge­politikken er et tekno­kratisk og nøytralt verktøy styrt av rasjonelle økonomiske vurderinger.

Beslutningen fremstår som et strategisk grep foran valget – et forsøk på å stimulere økonomien akkurat nok til å gi den sittende regjeringen en politisk gevinst. Dermed bekreftes det mange lenge har hevdet: Penge­politikken er i realiteten politisk styrt.

Dette avslører en grunn­leggende sannhet om vår moderne økonomiske orden: Hele systemet med styrings­rente, inflasjons­mål og valuta­kurs­regime er bygget for å tjene dem som sitter nærmest pengenes kilde: staten og finans­sektoren. Økonomer og politikere forteller befolkningen at renter og inflasjon handler om å sikre økonomisk stabilitet. I realiteten handler det om makt, styring og kontroll.

Rentepolitikk som politisk verktøy

Styringsrenten brukes i teorien til å «stabilisere inflasjonen», men i praksis brukes den til å manipulere folks atferd. Når renten settes ned nå – tidligere enn varslet og uten en tung real­økonomisk begrunnelse – vitner det om at penge­politikken ikke følger objektive mål, men taktiske hensyn. Det er ingen sammen­heng mellom denne beslutningen og befolkningens langsiktige interesser. Tvert imot. Lavere rente stimulerer konsum og gjelds­opptak på kort sikt, men bygger opp nye ubalanser og øker sårbar­heten i økonomien.

Dette mønsteret gjentar seg globalt. I 2024 satte USAs sentral­bank ned renten like før president­valget, tilsyne­latende for å hjelpe det sittende partiet. Slike tiltak bygger ikke tillit, de avslører systemets egentlige natur.

Inflasjon: en stille skattlegging

Samtidig som renta manipuleres, skapes det penger i et omfang som over tid under­graver verdien av valutaen. Inflasjon er ikke en naturlig følge av «markeds­krefter». Det er en villet konsekvens av systemets utforming: en systematisk utvidelse av penge­mengden som reduserer kjøpe­kraften til lønn og sparing. Dette er ikke bare dårlig økonomisk politikk, det er en overføring av verdier fra folk flest til staten og finans­sektoren.

For hver krone som trykkes eller skapes digitalt gjennom sentral­bankens og bankenes mekanismer, svekkes eksisterende kroner. De som sitter med første­gangs­tilgang til ny likviditet – banker, investorer, staten – vinner. Vanlige lønns­mottakere og sparere taper. Inflasjon er en omfordelings­mekanisme forkledd som økonomisk styring.

Valutamanipulasjon og nasjonal svekkelse

Norges kronesvekkelse er et talende eksempel. Den svake krone­kursen har lenge vært forklart bort som «politisk risiko», «små markeder» eller «lav rente i utlandet». I realiteten er dette resultatet av et systematisk overforbruk, en enorm penge­utvidelse og en politikk der verdi­skaping fortrenges av statlig forbruk og overføring til utlandet i form av både energi og kapital.

Det er ingen tilfeldighet at NOK nå verdsettes under valutaer fra land med svakere økonomier. Når kapitalen flyttes ut, staten vokser og valutaen bare trengs for å betale skatt, under­graves hele valutaens rolle som lagrings­middel for nasjonal velstand. For norske borgere betyr det at deres lønn og formue smuldrer bort i stille, statlig styrt inflasjon.

Et system bygget for kontroll

Gjennom rentestyring, penge­mengde­utvidelse og valuta­manipulasjon har politikere og sentral­banker skapt et system der de selv kontrollerer spillet og premissene. Det er i realiteten en form for skjult skatt­legging og verdi­overføring – et «monetært tyranni» som få forstår og enda færre tør utfordre.

Og hvorfor skulle de dét? Akademia er stats­finansiert og tilpasser seg makten. Investorene profitterer på penge­politikken. Eksport­industrien jubler over svak kronekurs. Selv uten­landske selskaper får kjøpe seg inn i norsk infra­struktur og eiendom til rabatt. Hele systemet er rigget, og folket betaler regningen.

Konklusjon

Rentenedsettelsen i juni 2025 bør være en vekker for alle: Penge­politikken er ikke nøytral. Den er styrt. Og den brukes aktivt, ikke for å sikre din kjøpek­raft eller økonomiske trygghet, men for å tjene et politisk og finansielt kompleks som har gjort seg avhengig av manipulerte renter, evig gjeld og svekket valuta.

Det som skjer nå, er ikke økonomisk fornuft. Det er penge­politisk teater, og vi betaler billetten med vår fremtidige velstand.

 

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.