Sakset/Fra hofta

Norske penger, sedler som mynter, synker i verdi på de internasjonale valutamarkedene. Korona og lavere oljepriser er ikke hele forklaringen. Vi er i ferd med å betale regningen for tidligere tiders feilgrep. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

Forklaringen om at den norske kronen faller i verdi, fordi ‘vi er et lite land og at investorer ikke ønsker å sitte i små valuter i krisetider’, er ikke korrekt. For nordmenn i utlandet er fallet dramatisk.

«Norges Bank følger situasjonen» er nyheten som sendes ut over landet i dag. Banken vurderer om den skal reagere for å hindre et videre fall i kursen på norske kroner mot de store valuta, dollar, pund og euro, men også mot svenske og danske kroner og mot sveitsiske franc.

Dette er meldingen som skal få en slutt på kronens fri fall. Det er en mildt sagt uoversiktlig situasjon og det er ikke mulig å ha den fulle og hele oversikten.  At Norges Bank følger situasjonen er en selvfølge og vil ikke gi virkning i valutamarkedene.

Dramatisk for nordmenn i utlandet

I øyeblikket opplever en rekke nordmenn, som lever i utlandet og har sin hovedinntekt i norske kroner, sterkt svekket kjøpekraft. Det er nok å nevne studenter i utlandet, pensjonister, offentlig ansatte og utlendinger i Norge som har sin inntekt i norske kroner.  For alle disse gruppene er utviklingen vi nå opplever dramatisk og like vanskelig for de som nå mottar permisjonsvarsel og vil få sin inntekt redusert etter 15 dager.  De som lever på norske inntekter i utlandet får virkningen umiddelbart.

En melding om at Norges Bank følger situasjonen uten å handle vil normalt føre til at verdien på kronen faller enda mer og raskere.  Spekulanter vil selge enda mer kroner, og de disponerer store summer, for å drive kursen kortsiktig enda lenger nedover. Med dette vil de tvinge Norges Bank til handling. De vil vokte markedet nøye for å få med seg når bunnen er nådd.  Når norske kroner begynner å styrke seg, er det mange som vil være med på oppturen og vil kjøpe kroner igjen.

Hvis banken lar kronen seile sin egen sjø, som den har gjort så langt, er spekulantenes veddemål tapt, det er spekulasjonens natur.  For norsk økonomi vil det bety økende inflasjon og stadig høyere inntektskrav i lønnsoppgjørene, en spiral som er fryktet fordi kursen på norske kroner vil synke mer.

Hvis bankens muskler derimot er større enn markedet, dvs de som allerede har solgt sine kroner for å unngå tap, vil kronens verdi målt mot verdens valutaer øke.  Spekulantene vil da kjøpe mer billige kroner og derigjennom skape opptur som de selv er med på å forsterke. Dette vil forsterkes av etternølere som kommer til etter hvert for å være med på oppturen.  Disse vil dessverre stå som tapere når det hele faller til ro igjen.

Døgnets bevegelse i valutamarkedene viser at det skjedde et eller annet ved 02.30 tiden i natt til idag, 19.03.2020. Da falt kronen betydelig mot de fleste andre valutaer.  Dette kan bare bety at det ble tilbudt store mengder norske kroner i markedet på det tidspunktet. Betaling skjedde mot de flere andre valutaer, som av markedet blir betraktet som tryggere havn enn norske kroner.  Tilbudet av norske kroner må ha kommet fra en eller flere med store finansielle muskler, ofte er det nasjonalstater.

Hvorfor er kronen klassifisert som en lite trygg valuta? 

Våre politikere, særlig Solberg og Sanner, har i lengre tid forsikret befolkningen om at vi har en svært sterk og kjernesunn økonomi. Dette har vi akseptert, og det skulle da også tilsi at den norske kronen ville forbli en sterk valuta over tid. Så har åpenbart ikke skjedd.

Forklaringen så langt har vært at kronen faller i verdi fordi ‘vi er et lite land og at investorer ikke ønsker å sitte i små valuter i krisetider’.

Dette er ikke korrekt.

Både svensk, dansk og sveitsisk valuta er små lands valuter og de har alle som én styrket seg, på linje med de store valutaene, mot norske kroner. Myndighetenes forsøk på forklaringer holder derfor ikke.

Oljeprisene forklarer ikke alt

Det er et eller annet med norsk økonomi investorene ikke liker.  De har ikke samme oppfatning av norsk økonomi som Solberg og Sanner. Derfor opplever vi at vår krone taper seg mot de aller fleste andre lands valutaer.

Det er ikke vanskelig å finne forklarende årsaker. På kort sikt er en klar årsak prisen på Nordsjøolje, som er den svakeste på 20 år.  Dette gir oss mindre valutainntekter, både fordi prisen er lav og fordi det etterspørres mindre kvanta olje. Videre får politikernes lefling med alt fra å begrense vår sterkeste næring, oljeindustrien, til å sette en dato for nedleggelse av denne, internasjonale markeder til å fjerne seg fra norsk økonomi.  Dette er den reneste økonomiske kamikaze-øvelse.

På lengre sikt er kostnadsnivået, som er av verdens høyeste, kombinert med et særdeles høy lønnsnivå medvirkende til at kronekursen svekkes. Slike sær-tilstander verdsettes ikke av finansmarkedene. Solberg og Sanner har lenge ønsket å stimulere innenlands eksportindustri, og ønsker derfor en svak krone. Dette er snikende tiltak som befolkningen ikke merker så mye til i dagliglivet. Det kan være årsak til at Norges Bank har vært passive i valutamarkedene. Det er også et kompenserende tiltak til den renteøkning vi har hatt i den siste tiden, og den rente-banen Norges Bank hadde lagt for 2020 og 2021.

Økte renter vil styrke den norske kronen og svekke eksportindustrien og reiselivet, manglende korrigerende tiltak i valutamarkedene vil svekke kronen.

Inflasjonen i Norge, som over lang tid har ligget over en prosent eller mer over inflasjonen hos våre viktigste handelspartnere, er heller ikke akseptabel i en verden full av usikkerhet.  Dette får vi direkte igjen – nå med renter, bokstavelig talt – på valutakursen på sikt.

Vi har alle sett at land med høy inflasjon, som vi ikke gjerne sammenligner oss med, opplever dramatisk reduksjon i verdien av sin lokale valuta. Denne effekten ser vi også treffer kronen til en viss grad, selv om vi ikke har hatt  hyperinflasjon. Denne er en langsiktig virkende effekt.

Representative markedskurser for valuta fra Norges Bank, 19.03.20 (NTB):

US dollar (USD) 11,4031 (10,7015)
Euro (EUR) 12,3165 (11,701)
Sveitsiske franc (CHF) 1169,1030 (1109,5202)
Danske kroner (DKK) 164,8111 (156,5728)
Britiske pund (GBP) 13,2457 (12,6923)
Svenske kroner (SEK) 110,4391 (106,1575)
Canadiske dollar (CAD) 7,8836 (7,4297)
Japanske yen (JPY) 10,3823 (9,9346)

 

Les også: Mer enn en femtedel av oljefondet er borte

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: