Det er sen kveld. Jeg vandrer i Budapests gater.

Jeg er i gamle­byen på Buda-siden av Donau, på vei tilbake til hotellet på Pest-siden. Stor­slagen blanding av barokk-, gotikk- og renessanse­arkitektur fra Ungarns storhetstid på siste halvdel av 1800-tallet.

Grandiose bygninger, monumenter, museer, utstillinger, kultur­tilstelninger overalt og i et mangfold det knapt finnes maken til i noen annen storby i Europa. Ungarske flagg overalt. Men ingen Pride-flagg. Topp moderne bilpark. Men ingen Tesla-er.

Heller ingen fylliker i gatene. Eller slåsskamper i drosjekøene. Ingen innvandrergjenger. Ingen knivstikking. Har ikke sett en eneste hijab, siden jeg kom hit. Lovlydige folk. De går ikke en gang på rødt lys. Venter tålmodig på grønt, selv om det ikke kommer biler.

Markedet bugner over av alle slags ferske landbruksprodukter i et mangfold og med en kvalitet som halalkyllingene til Prior og plastsalaten til Rema og Rimi ikke er i nærheten av.

Ingen tjukkaser. BMI som i Norge på 60-tallet, til tross for at ingen jogger.

En trivelig storby. En av Europas vakreste hovedsteder. Kultur og aktiviteter i overflod. Lov og orden. Hyggelige mennesker. Et helt annet gatebilde enn i Oslo en sen forsommerkveld som dette.

Det vestlige narrativet.

Innrømmer med en gang at jeg ikke kan så mye om Ungarn. Men etter 2 dager og 51.326 skritt i Budapests gater, vet jeg litt. Mine fordommer om landet står for fall. Det er ikke et traurig og tilbakestående østblokkland med utrangerte Lada’er og underkuede mennesker.

Men stemmer dagens Ungarn med det vestlige narrativet om at Ungarn under Viktor Orbáns ledelse har utviklet seg til et totalitært halvfascistisk regime? Er det så ille som vestlige statsledere og vestlige media vil ha det til?

Britiske The Telegraph omtalte Orbáns regime som «EUs første diktatur». The Economist omtalte situasjonen i Ungarn i 2022 som «nært diktatur». Freedom House plasserte Ungarn i en «gråsone mellom demokrati og diktatur» og pekte på Orbáns maktkonsentrasjon.

Orbáns karakteristikk av den muslimsk innvandringen til Europa som en «invasjon», har også vekket sterke reaksjoner. Og han er blitt stemplet som putinist, siden han har argumentert for å få de krigførende partene i Ukraina til forhandlingsbordet.

Støre-regjeringen har hevet seg på hylekoret og uttrykt bekymring for Ungarns politiske utvikling. Til og med Tybring-Gjedde (tidligere Frp) har uttrykt kritikk mot Orbán. Det narrativstyrte vestlige kommentariatet er samstemte i sin fordømmelse.

Nyanser og kontekst finnes knapt!

Landet fremstilles synonymt med demokratisk tilbakegang, svekket rettsstat, diskriminerende innvandringspolitikk, som EU-fiendtlig, Pride-fiendtlig og Russland-vennlig.

Riktig nok er grunnloven og valgsystemet endret siden Fidesz og Orbán kom til makten i 2010. Orbán blir beskyldt for gerrymandering og endring av valgkretser slik at Fidesz favoriseres, samt å ha styrket regjeringen på bekostning av parlament og domstolene.

Det nevnes imidlertid sjelden eller aldri at Orbán er demokratisk valgt, og at Fidesz har en overveldende oppslutning blant velgerne. Det har gitt Fidesz mer enn to tredjedels flertall i parlamentet og et solid demokratisk grunnlag til å endre grunnloven.

Det er et langt mer solid demokratisk grunnlag enn vi kan påstå tilfellet var i Norge da Stortinget vedtok EØS-avtalen i strid med Grunnlovens § 1, til tross for at folkeflertallet ved to folkeavstemninger hadde sagt nei til EU.

Det påstås også at regjeringen systematisk har svekket mediefriheten ved å manipulere mediemarkedet. Om lag 90 % av ungarske medier skal være direkte eller indirekte kontrollert av regjeringsvennlige aktører.

Det er i så fall ikke veldig forskjellig fra mediesituasjonen i Norge, hvor tre store mediehus – Amedia, Schibsted og Polaris Media – kontrollerer 75 % av avisopplaget, og hvor statsstøttede NRK og TV 2 har monopol på nyhetsdekningen i TV.

De kaller seg «redaktørstyrte», men opptrer som et narrativstyrt ekkokammer som løper i flokk med stortingspartiene i så godt som alle kontroversielle spørsmål.

Videre ble statlig støtte til kjønnsforskning ved ungarske universiteter stoppet i 2018. Det er forbud mot Pride-arrangementer. Pride-flagg ses ikke. Det er kanskje de tiltakene som har ført til mest kritikk. Det har bl.a. medført at EU har holdt tilbake rundt 20 milliarder euro i overføringer.

Det er kanskje ikke noe stort tap for demokratiet, at statlige midler til å drive identitetspolitikk og kjønnsforskning ved universitetene i strid med etablert vitenskap og biologiske fakta stoppes. Det samme gjelder Pride-bevegelsens ekskluderende monopolisering av det offentlige rom.

Orbáns kritikk av EUs sentraliserte overstyring, er helt på linje med partiprogrammene til Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Norgesdemokratene her hjemme i Norge.

Ungarn er imidlertid blitt møtt med både politiske og økonomiske sanksjoner fra EU-parlamentet, som i 2022 vedtok at Ungarn ikke lenger kan anses som et fullverdig demokrati, men snarere et «autokrati med valg».

EU projiserer sitt eget demokratiske underskudd over på Ungarn.

Det er åpenbart at kritikken mot Ungarn er overdreven og en del av en liberal agenda for å svekke nasjonal suverenitet til fordel for et stadig mer sentralisert og udemokratisk EU. Kritikken mot Orbán har mye til felles med kritikken mot Trump.

Orbán har, som Trump, bred støtte i befolkningen og dermed et sterkt demokratisk mandat. Tiltak som streng migrasjonskontroll og tradisjonell familiepolitikk reflekterer folkeflertallets vilje, i Ungarn som i USA.

Orbán selv, fremstiller seg som en forsvarer av ungarske nasjonale interesser mot globalistiske krefter og EU-eliter, og kritiserer vestlige medier for å misforstå, bevisst feilinformere og underslå relevant kontekst.

For realiteten er at her er det stille og fredelig. Økonomien går så det suser. Ungarn er blant landene i Europa med høyest økonomisk vekst. Arbeidsledigheten er lav. Men inflasjonen og renta er høy. BNP per capita er omtrent halvdelen av i Norge. Likevel koster en kilo kjøtt omtrent en tredjedel av hva det koster i Norge. Vareutvalget er enormt. Mye bedre enn i Norge.

Innslaget av innvandrere er det laveste i Europa.

Innvandrere utgjør bare 65.000–100.000 personer og ca. 0,7–1,0 % av den totale befolkningen på 9,7 millioner innbyggere. Det er omtrent som i Norge i 1980. De fleste av disse er ikke-muslimer fra Asia. Bare anslagsvis rundt 0,2 % er muslimer fra MENA-området og Afrika.

Til sammenlikning har innvandrerbefolkningen i Norge vokst til 20,8 % av totalbefolkningen, hvorav innvandrere fra MENA, Afrika og Asia utgjør 610.000–695.000 personer og 11-12,5 %. Det store flertallet av disse er vanskelig integrerbare muslimer med lav utdannelse og lav arbeidsdeltakelse.

Ifølge Eurostat og ungarske politirapporter er voldskriminalitet, inkludert knivstikking, overfallsvoldtekter og grov vold sjelden. Drapsraten er blant de laveste i Europa.

Ungarske myndigheter har strenge lover mot organisert kriminalitet og politiets fokus på grensesikkerhet har begrenset muligheten for internasjonale kriminelle nettverk til å etablere seg. Gjengkriminalitet er omtrent fraværende.

Ungarns problem er at EU er uenig.

Ungarns problem er at Orbán-regjeringen setter landets interesser foran EUs interesser. Det moderne Ungarn er kort og godt en nasjon som prioriterer egne interesser, nasjonale verdier og egen kulturarv.

Under Orbán fremstår Ungarn som et eksempel på hvordan et land kan navigere i en kompleks verden og samtidig prioritere sin egenart ved å fremme egen kultur og tradisjoner gjennom en positiv og ikke-ekspansiv nasjonalisme, ikke ulikt det vi så i Norge under den kulturelle gullalderen mot slutten av 1800-tallet.

Mens EU-landet Ungarn står opp mot EU, legger EØS-landet Norge seg flat for EU.

Ungarn er EU-medlem, men har latt være å implementere en rekke EU-direktiv og forordninger, og lever videre med det. Norge er ikke EU-medlem, men har ikke brutt et eneste EU-direktiv.

Ungarn har undertegnet FNs flyktningkonvensjon, men fører en restriktiv innvandringspolitikk uten at det har skapt problemer i forhold til FN. Norge overgår FN-målene på nesten ethvert område.

Norske politikeres henvisning til at vi må overholde internasjonale konvensjoner er en ren unnskyldning for ikke å føre en selvstendig nasjonal politikk på innvandringsfeltet så vel som klimapolitikken, og på en rekke andre områder. Det er Ungarn det beste bevis på.

Ungarn har åpnet for målrettet arbeidsinnvandring der det er behov for det, men med klare krav om integrering og respekt for ungarske verdier. Det har bidratt både til å opprettholde et stramt arbeidsmarked og unngå konflikt og politisk splid.

Ungarn har en stolt historie og er ikke redd for å vise det.

I middelalderen og frem til forrige årtusenskifte var Ungarn en stormakt i Sentral-Europa. Denne arven er en kjerne i nasjonalidentiteten.

Regjeringen har gjort betydelige investeringer i å bevare denne kulturarven ved å vedlikeholde historiske bygninger, ivareta museer og historiske monumenter, og ved å føre en kulturpolitikk som vektlegger landets egen kultur.

Ungarsk språk, litteratur, musikk og folkekunst blir aktivt fremmet gjennom statlige programmer og internasjonalt kultursamarbeid. Ungarn har styrket sin deltakelse i europeiske kulturnettverk, samtidig som landet har markert seg som en forkjemper for nasjonal suverenitet i møte med EUs globaliseringspolitikk, multilateralisme og den regelløse postmodernismen.

I Ungarn får du statlig støtte til å holde ved like landets kulturarv, men du får ikke 38 millioner kroner i statlig støtte for å bl.a. blåse blåmaling ut av anus, slik performance-kunstneren Vegard Vinge har fått fra det norske Kulturdepartementet.

Ungarn gir bare 0,13 % av BNP i bistand. Norge er verdensledende med drøyt 1 %. I Norge er UD gjentatte ganger blitt kritisert for ikke å ha kontroll med hva pengene blir brukt til. I Ungarn kan en i hvert fall være sikker på at skattebetalernes penger ikke går til å forsøke å omskolere somaliske pirater til å bli skjønnhetspleiere og frisører, slik NORAD har prøvd på.

Og hvilket land er mest demokratisk?

Når det gjelder demokratiets stilling, tror jeg vi skal være forsiktig med å kritisere Ungarn.

Norge har den mest lukkede nominasjonsordningen i hele Europa.

Orbáns Fidesz har sterkere forankring i det ungarske elektoratet enn noe norsk parti noensinne har vært i nærheten av.

Fidesz holder dessuten sine valgløfter. I Norge hestehandler partiene notorisk bort sine valgløfter for å få plass i mindretallsregjeringer. Velgerne blir mao. lurt. Det er ikke veldig demokratisk.

Og mens Ungarn står opp mot EU når nasjonale interesser står på spill, har Norge ikke en eneste gang stått opp mot EU. Det er heller ikke demokrati.

I stedet for å brunbeise Ungarn, burde vi kanskje kaste et blikk i speilet og se litt nærmere på vårt eget selvgode bilde av Norge.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!