Norsk barnevern står overfor betydelige utfordringer knyttet til kulturelle misforståelser og mangel på kvalifiserte tolker.

Dette kommer frem i den årlige spørreundersøkelsen Barnevernsbarometeret, utført av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Et klart flertall av ledere og ansatte i barnevernet mener det trengs flere tiltak for å unngå disse problemene, skriver FriFagbevegelse.

Undersøkelsen viser at språkbarrierer og mangel på kulturkompetanse har skapt vanskeligheter, spesielt i vurderingen av foreldres omsorgskompetanse og familiers behov for hjelp. Dette har blant annet skjedd når barnevernstjenesten ikke får tak i tolk, eller når tolken ikke er tilstrekkelig kvalifisert.

Manglende tilgang til kvalifiserte tolker kan føre til uriktig informasjon og påvirke rettssikkerheten, menes det.

Leder Younas Mohammad-Roe ved Barnevernvakten i Oslo har i to år etterlyst en nasjonal døgnåpen tolketjeneste, men opplever ingen bedring i tilgjengeligheten.

Han forteller at ansatte må bruke mye tid på å finne ledige tolker, og at dårlig kommunikasjon kan føre til misforståelser og svekke foreldrenes medvirkning.

Barnevernsbarometeret definerer ikke begrepet kulturkompetanse, men antar at det handler om forståelse for ulike kulturers syn på barndom, oppdragelsesformer og likestilling.

Mohammad-Roe understreker at kulturbegrepet er dynamisk og «ikke kan defineres snevert ut fra landbakgrunn». Han mener ansatte må være nysgjerrige på hver families unike kultur.

Elizabeth Langeland Gracia, seksjonsleder for tjenesteutvikling i barne- og familieetaten i Oslo, bekrefter utfordringene med å få tak i kvalifiserte tolker. Hun peker på at Utlendingsdirektoratet (UDI) og domstolene betaler høyere honorarer enn barnevernstjenestene, noe som fører til at tolker velger bort oppdrag for barnevernet.

Gracia foreslår rammefinansiering av tolketjenester, lignende ordninger i Bergen og Trondheim, eller hele/halve dagsavtaler som Helse Sør-Øst har.

Gracia og Mohammad-Roe understreker begge at tolking «kun er en del av et større bilde». De mener ansatte trenger bedre «mangfoldskompetanse» som skal gjennomsyre alt barnevernsarbeid.

Nayab Fatima Ahmed, spesialkonsulent for mangfold i Oslo kommune, fremhever viktigheten av å være «åpen og undrende på tvers av mangfoldskategorier som kjønn, funksjonsevne og etnisitet».

Hun nevner eksempler hvor ansatte agerer ulikt basert på et barns navn, noe som indikerer risiko for bias.

Bufdir erkjenner behovet for å styrke kultur- og mangfoldskompetansen i barnevernet. Direktoratet har finansiert videreutdanning og opplæringstilbud, og arbeider med videreutvikling av verktøy for egenrefleksjon.

De vurderer ytterligere tiltak for å sikre tilgang på kvalifiserte tolker i samarbeid med andre myndigheter.

Utgiftene til tolketjenester i offentlig sektor i Norge dekkes av skattebetalerne via statlige og kommunale budsjetter. Satsene for tolking i helse- og sosialsektoren kan variere, men ligger fra 1. januar 2025 typisk på rundt 800-1000 kroner per time for fremmøtetolking i ordinær arbeidstid, ekskludert moms for helse- og sosialtjenester, pluss eventuelle reisekostnader og tillegg for kveld/helg.

For domstolene ligger salærsatsen høyere, rundt 1052 kroner per time for tolker.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!