Storbritannia har et stort problem med unge muslimer som identifiserer seg med sin tro fremfor sin tilhørighet til Storbritannia. Det sosiale klimaet blir helt annerledes når tre av fem briter vil være ikke-hvite innen 2100. Andelen muslimer i Storbritannias befolkning ligger for tiden på rundt syv prosent, men kan øke til elleve prosent innen 2050 og til så mye som en femtedel innen utløpet av det 21. århundre.

Det blir et helt annet land. Storbritannia som vi har kjent det, vil opphøre å eksistere.

Forskning publisert av Institute for the Impact of Faith in Life (IIFL) fant at syv av ti britiske muslimer identifiserte seg først og fremst med sin religiøse identitet – mens rundt en fjerdedel identifiserte seg sterkest med sin britiske/engelske nasjonale identitet.

Men yngre, hovedsakelig britiskfødte muslimer er mer tilbøyelige til å identifisere seg som «muslim først» enn sine eldre, som hovedsakelig er født i utlandet – med en topp på 85 prosent for aldersgruppen 18–24 år.

Det vi ser i den britiske muslimske befolkningen, er «integreringsparadokset» – etter hvert som sosialt konservative minoriteter blir mer sosialt integrert gjennom generasjoner, blir de mer utsatt for kulturelle trender og politiske utviklingstrekk i mainstream som kanskje ikke er etter deres smak.

Enten det er den raske sekulariseringen av mainstream eller den omfattede pro-israeliske holdningen til det britiske politiske etablissementet, blir Storbritannias relativt unge og stadig mer selvsikre muslimske befolkning mer trossentrisk i hvordan de ser på sin eksistens i det moderne Storbritannia.

Det virker heller ikke stabiliserende at landene muslimene kommer fra, er i oppløsning: Det gjelder Pakistan og Nigeria, hvor forekomsten av vold er høy.

På den annen side har den hvite flertallskulturen utviklet seg i en retning der individet ikke er villig til å gjøre det personlige offeret som kreves for å stifte familie.

Realiteten er at visse etniske og religiøse grupper verdsetter ekteskap og foreldreskap høyere enn andre – i en slik grad at de er mer villige til å ofre personlig frihet og økonomisk komfort for å oppnå disse målene. Ekteskap og foreldreskap er i siste instans samfunnsmessige handlinger som innebærer selvoppofrelse – man kan godt tro at store deler av den hvite britiske majoritetsbefolkningen ganske enkelt ikke er kulturelt eller religiøst disponert for å påta seg dette.

Dette er en knusende dom. De som innvandrer, tilhører kollektivistiske kulturer, mens den innfødte befolkningen blir atomisert, og fellesskapet smuldrer. Det er en oppskrift for utslettelse.

Det er mulig å se for seg en polarisering: Hvite briter vil omsider bli rasebevisste og ønske å beskytte sin egen gruppe, mens unge muslimer radikaliseres rundt tro og religiøs identitet. En farlig kombinasjon.

Storbritannias demografiske fremtid er en synkende og avkristnet hvit-britisk befolkning, en stadig voksende muslimsk befolkning og et samfunn der majoriteten blir ikke-hvit. Det er usannsynlig at dette vil bli en sømløs overgang. Det kan gi opphav til en gjenoppblomstring av rasebevissthet i den britiske etnisk hvite gruppen; et todelt styresett og den uhellige treenigheten «mangfold, likhet og inkludering» vil ikke hjelpe på saken.

Woke-klimaet som særlig venstresiden står for, er anti-hvit og oppfordrer muslimene til å bli pågående.

Samtidig betyr den britiske muslimske sosiale og politiske misnøyen – spesielt blant den yngre og mer utdannede delen av befolkningen – at muslimenes ønske om å mobilisere seg i tråd med «gruppeinteresser» bare vil vokse.

De som har satt dette eksperimentet i bevegelse, har mye å svare for.

Det er Centre for Heterodox Social Science som står bak rapporten, som er ført i pennen av Matthew Goodwin. Britene vil være i mindretall i sitt eget land i løpet av fire årtier, lyder dommen.

https://www.telegraph.co.uk/news/2025/06/04/politicians-heads-in-the-sand-about-immigration/?recomm_id=3ed875a6-4717-44cd-8957-7899b593379a

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok her.