Fra det kinesiske kommunistpartiets kongress i Beijing i 2017. Foto: Ng Han Guan / AP / NTB.

Den klassiske marxistiske strategien for maktovertakelse handler ikke primært om geværer og kupp, men om å endre tenkemåter – å undergrave et samfunns verdier innenfra. Den kinesiske kommuniststaten, som viderefører denne arven, har gjort dette til kjerne i sin globale krigføring. Og den gjør det med presisjon, tålmodighet og strategisk overlegenhet.

Med propaganda, psykologisk krigføring og kontroll over kultur, teknologi og informasjon, forsøker Beijing å velte Vestens institusjoner ikke gjennom konfrontasjon, men gjennom ideologisk slitasje – en stille revolusjon forkledd som handel, samarbeid og akademisk utveksling.

Men denne revolusjonen er i økende grad alt annet enn stille. Den kinesiske strategien bygger på doktrinen «Unrestricted Warfare», utviklet av to offiserer i Folkets frigjøringshær på 1990-tallet, og handler om å føre krig med alle midler – økonomiske, juridiske, psykologiske, teknologiske – uten nødvendigvis å bruke våpen. Det er en krig som søker å undergrave motstanderen uten å erklære seg som fiende.

I denne sammenhengen ser vi hvordan Kina målrettet opererer langt utover ideologisk subversjon alene. Eksporten av fentanyl og andre syntetiske opioider, som har bidratt til en dødelig epidemi i USA, er ett slående eksempel på hvordan folkehelsen brukes som våpen. Kinesiske selskaper og statstilknyttede aktører kjøper opp land og eiendom i nærheten av strategiske installasjoner i Vesten – inkludert militærbaser – ofte under dekke av lovlige investeringer. Kontroll over globale forsyningslinjer, som Panamakanalen, sikrer kinesisk innflytelse over verdenshandelen.

Parallelt kommer mer uortodokse og foruroligende trekk: Rapporter om kinesisk tilknytning til uregulerte biolaboratorier, uidentifiserte biologiske agens og den nylige medieomtalen av en giftsopp med uklar opprinnelse, gir inntrykk av en bred og tverrsektoriell strategi hvor selv natur og biologi kan tas i bruk som ledd i destabilisering.

Til dette bildet hører også covid-19-pandemien. Det er et ubestridelig faktum at Kina i de avgjørende ukene tilbakeholdt informasjon, undertrykte varsling, manipulerte Verdens helseorganisasjon (WHO) og lot internasjonale flyreiser fortsette, mens de stengte ned Wuhan for innenlandsk trafikk. Resultatet var global spredning, økonomisk kollaps, sosial fragmentering og en massiv maktoverføring fra frie samfunn til teknokratisk styring – alt til fordel for et kinesisk regime som senere utnyttet pandemien politisk, teknologisk og økonomisk.

Alt dette føyer seg inn i bildet av en stormakt som ikke søker å overvinne Vesten med tanks og soldater, men med slitasje, forvirring og kontroll. En stormakt som ikke bare utfordrer Vestens ideer, men også dets motstandskraft, beslutningsdyktighet og livsgrunnlag.

Tre kriger, ett mål: tankekontroll

Kinas væpnede styrker har gjort det til offisiell doktrine å bruke «de tre kriger»:

  1. Psykologisk krigføring – endre hvordan folk tolker virkeligheten.
  2. Mediekrigføring – kontrollere informasjonsflyt, narrativ og definisjonsmakt.
  3. Lovkrigføring – bruke juridiske mekanismer og internasjonale institusjoner for å fremme egne interesser og hindre kritikk.

Dette er ikke teoretiske konsepter – de er aktivt i bruk.

Hollywood sensurerer seg selv for å få tilgang til det kinesiske markedet. Vestlige universiteter mottar milliarder i «donasjoner» fra Kina, ofte knyttet til vilkår om samarbeid og taushet. Internasjonale medier trykker kinesisk statlig propaganda som betalt innhold. Kinesisk teknologi og programvare brukes til å samle informasjon og kontrollere narrativet også utenfor egne grenser.

Fra klasserevolusjon til rase- og kjønnsopprør

Marx’ dialektiske materialisme handler om å skape splid – om å identifisere, forsterke og til slutt ødelegge «motsetningen» i samfunnet. Det handler om å splitte og herske.

I Sovjet-tiden skjedde dette langs klasselinjer. I dag foregår det i Vesten gjennom rase, kjønn og identitet – og Beijing støtter, forsterker og utnytter dette. Radikale grupper i Vesten, ofte uten å vite det selv, viderefører en kommunistisk metode: kamp mot det «systemiske», krav om ødeleggelse av tradisjonelle institusjoner, og moralisme som dekker over en totalitær impuls.

Som en prisvinnende etterforsker formulerer det: «Den kinesiske kommunistpartiets svakeste punkt er ideologi – derfor må de svekke andres først. De tåler ikke fri informasjonsflyt, de tåler ikke dissens, for sannheten er deres død.»

Kulturell krigføring via teknologi og underholdning

Huawei og TikTok er ikke bare teknologiselskaper – de er våpen i informasjonskrigen. TikTok styres i praksis fra Beijing og har vist seg å fremme pro-kinesiske narrativer, sensurere regimekritikk og manipulere vestlig ungdomskultur. I parallell styres filmproduksjon, teater og musikk i Vesten i økende grad av hensyn til det kinesiske markedet.

Kina kontrollerer i dag store deler av verdens kulturformidling – ikke gjennom sensur alene, men gjennom økonomiske insentiver og selvpålagt lydighet i Vesten.

Kinas strategi er ikke å bryte ned Vesten i én enkelt konfrontasjon, men å overta nøkkelposisjoner – i media, akademia, politikk og næringsliv – og på den måten nøytralisere motstand. Gjennom økonomisk avhengighet og ideologisk forvirring skapes et samfunn uten motstandskraft. Når alt er relativt, og nasjonal selvhevdelse stemples som ekstremisme, står Vesten igjen uten ryggrad.

Kampen står om tanken, ikke territoriet

Kina ønsker ikke nødvendigvis å okkupere Vesten – de vil kontrollere det. Ikke med våpen, men med definisjonsmakt. Ikke med tanks, men med ideologisk virus. Ikke med propaganda slik vi kjenner det, men med fremmedstyrt narrativ, skjult bak godtatte begreper som «inkludering», «frihandel» og «internasjonalt samarbeid».

Dette er ikke frihet. Det er ikke utvikling. Det er et langsomt kupp – en stille revolusjon – og Vesten er i ferd med å tape den uten å forstå at den foregår.

 

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.