Vestlige land og asiatiske naboland må regne med et mer konfliktfylt forhold til Kina både når det gjelder handel, teknologi og menneskerettigheter.
President Xi Jinping har sikret seg en tredje femårsperiode som generalsekretær i Det kinesiske kommunistpartiet. Det til tross for at det i flere tiår har vært en regel om at partilederen blir byttet ut etter ti år.
De neste fem årene vil han etter alt å dømme forsøke å sikre Kinas status som en stormakt, ikke minst i Asia, der han mener at USA ikke har noe å gjøre.
Det kan gjøre Xi til den mektigste kinesiske lederen noensinne, mektigere enn Mao Zedong, som i sine 27 år ved makten hersket over et langt fattigere og mindre innflytelsesrikt land.
Tidligere i oktober anklaget amerikanske myndigheter Kina for å forsøke å undergrave både USAs allianser, internasjonal sikkerhet og økonomiske spilleregler.
Menneskerettsaktivister mener dessuten at Xis regjering ønsker å endre FNs definisjon av menneskerettigheter for å unngå kritikk.
– Xi sier at verdenssystemet har gått i stykker, og at Kina har svarene. I stadig større grad snakker Xi Jinping om den kinesiske stilen som en universell modell for verdensordenen, sier William Callahan ved London School of Economics.
Her er en oppsummering av signalene Xi ga under partikongressen i forrige uke. Den gir en pekepinn på hva verden kan vente fra Kina i årene som kommer.
Xi oppfordrer til «en stor foryngelse av den kinesiske nasjonen». Han vil sikre at Kommunistpartiet spiller en ledende rolle både når det gjelder økonomi, sosiale forhold og kultur. Forbildet er årene etter at kommunistene tok makten i 1949, som Xi regner som en «gyllen tid».
– Xis omfavnelse av ortodoks marxist-leninisme bør få en slutt på all ønsketenkning om at Xis Kina kommer til å liberalisere politikken og økonomien på fredelig vis, skriver Australias eksstatsminister Kevin Rudd i en artikkel i Foreign Affairs.
Under Xis ledelse har Kina slått hardere ned på dissidenter, trappet opp sensuren på nettet og knust demokratibevegelsen i Hongkong. Det er også innført et sosialt belønningssystem der befolkningen overvåkes ved hjelp av smarttelefoner og risikerer å bli straffet for alt fra bedrageri til forsøpling.
Nullsmittestrategien er gjennomført ved at kinesere har lastet ned apper som gjør det mulig for myndighetene å spore smitte og sikre at millioner av mennesker holder seg hjemme.
– Dette er et tegn på hvordan Xi Jinping ønsker at samfunnet skal fungere. Det er å være under konstant overvåking og kontroll. Det er blitt langt mer autoritært og noen ganger totalitært, mener Callahan.
Kommunistpartiet ønsker at Kina innen 2035 skal ha sikret nok økonomisk vekst til at landet regnes som et mellominntektsland. Det innebærer en dobling av BNP sammenlignet med 2020, ifølge Larry Hu og Yuxiao Zhang fra den australske investeringsbanken Macquarie.
Men de tviler på at målet vil bli nådd med den nåværende politikken.
Xi satser på at Kommunistpartiet skal bygge opp subsidierte og statseide industriforetak samtidig som kontrollen med landets næringslivselite er skjerpet.
Under Kinas satsing på en liberal markedsøkonomi har det vært svært store penger å tjene for noen få. Det ønsker Xi en slutt på. Men det kan også innebære en langt lavere økonomisk vekst enn hva som har vært vanlig.
Kinesisk økonomi sliter nå i motvind både på grunn av koronarestriksjoner, amerikanske handelsrestriksjoner, manglende tilgang til vestlig teknologi, en aldrende befolkning og krise i landets enorme byggindustri.
Xi lover å gjøre Kina mer uavhengig av utenlandsk teknologi og vitenskap. Landet har allerede satset stort på å utvikle fornybar energi, elbiler, datamaskiner og annen teknologi. Men det har også ført til kritikk utenfra fordi landet beskytter egen industri ved hjelp av subsidier og ifølge vestlige land bryter internasjonale frihandelsavtaler.
Amerikanske myndigheter frykter at konkurransen fra Kina vil føre til at USA mister rollen som verdens ledende industrimakt, og har reagert med å begrense Kinas tilgang til amerikansk teknologi. USA frykter også at Kina skal bruke teknologien til våpen.
Kina bygger nå sin egen databrikkeindustri, men analytikere mener at landet ligger langt bak de fremste på markedet.
– Myndighetene i Beijing ser ikke ut til å ville isolere Kina, men de ønsker å redusere den strategiske bekymringen ved å ta igjen andre land, sier Alicia Garcia Herrero fra investeringsselskapet Natixis.
Ifølge Xi er «ekstern og intern sikkerhet grunnfjellet for en nasjonal foryngelse». I en tale på partikongressen brukte han ordet «sikkerhet» hele 26 ganger. Her varslet han at Kina vil jobbe raskere for å modernisere Folkets frigjøringshær, og han sa også at militærets strategiske evner skal styrkes.
Kina har allerede verdens nest høyeste forsvarsbudsjett etter USA og er blant annet i ferd med å utvikle flere ballistiske langtrekkende raketter, som også kan bære atomvåpen, samt ubåter og annen teknologi.
Eksperter mener at Kina ønsker å bruke atomvåpnene til avskrekking.
Xi vil ikke ta avstand fra maktbruk for å tvinge Taiwan til en gjenforening med det kinesiske fastlandet. Han ønsker dessuten å skjerpe sikkerheten når det gjelder tilgang på energi, mat og viktige industriprodukter. Partiet har også fastslått at «ideologisk sikkerhet» er en prioritet, noe som innebærer mer nettsensur.
Kina bruker i stadig større grad sine økonomiske muskler til å få politisk og sikkerhetsmessig innflytelse, ikke minst i sine nærområder i Asia og Stillehavsregionen. Da Australia ba om en granskning av opphavet til koronaviruset, reagerte Kina med å stanse import av australsk vin, kjøtt og en rekke andre produkter.
Forsøket på å få ti øystater i Stillehavet til å signere en sikkerhetsavtale, har imidlertid ikke lyktes. Kina har likevel opprettet et tettere samarbeid med noen av dem, noe som blant annet har resultert i at politibetjenter fra Salomonøyene får opplæring i Kina.
Kinesiske diplomater har under Xis styre blitt mer konfronterende. Nylig ble en demonstrant fra Hongkong dratt inn på eiendommen til det kinesiske konsulatet i Manchester og banket opp av kinesiske vakter.
Kinas viseutenriksminister Ma Zhaoxu har rost kampviljen til landets diplomatkorps og fastslått at det alltid står i første rad når det gjelder å sikre Kinas nasjonale interesser og verdighet.
Xi ga ingen signaler om at nullsmittestrategien nærmer seg slutten til tross for at mange kinesere er sterkt frustrert over nedstengingene.
Da partikongressen var over, skrev Folkets dagblad at strategien må opprettholdes.
Helseeksperter i Kina har sagt at flere eldre må vaksineres før partiet kan lempe på restriksjonene. Det kan komme til å ta flere måneder, og det kan bety at Kina først lemper på kontrollen i slutten av 2023.
Xi har lovet en «proaktiv og stødig» klimapolitikk for å redusere CO2-utslippene. Men samtidig har Kommunistpartiet økt kullproduksjonen for å unngå energimangel og strømbrudd, slik landet opplevde i fjor.
Ifølge en tjenestemann kommer kullproduksjonen til å øke til 4,6 milliarder tonn i 2025. Det vil si en økning på 12 prosent sammenlignet med 2021.
I en tale i FNs hovedforsamling i 2020 sa Xi at Kinas utslipp kommer til å nå toppen i 2030 før de begynner å synke. Men han sa ikke hvor mye økningen kom til å være.
Kina har 1,4 milliarder innbyggere og slipper ut mer CO2 enn USA og andre utviklingsland til sammen, ifølge Rhodium Group.
I august brøt Kina en pågående klimadialog med USA. Det var en reaksjon på at kongresslederen Nancy Pelosi besøkte Taiwan.
Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!
