Regjeringen vil gjerne leve opp til EUs klimakrav som krever 70-75 prosent kutt innen 2035 og kaster bilistene under bussen. Igjen. Regjeringens egne estimater ser for seg at diesel og bensin kan gå opp med 6-7 kroner. Da er det kroken på døra for distriktene. Grunnen til økningen er at regjeringen vil inkludere bensinstasjonene. De skal også betale CO2-avgift. Selvsagt velter de den over på kundene.

Hvor mange bensinstasjoner vil det bli igjen i grisgrendte strøk?

Stortinget skal neste uke stemmer over klimaloven og klimakvoteloven.

Det som kan øke prisene, er at bensinstasjoner nå også blir en del av regelverket.

– De utvider klimakvoteloven til å gjelde utsalgssteder for drivstoff, altså bensinstasjoner. Det vanlige prinsippet har vært at man legger kvoteplikten på de som bruker anlegg og industri og slike ting. Nå er det de som selger drivstoff som må betale, en kostnad som selvsagt raskt legges på oss som fyller drivstoff. Det er her risikoen kommer inn for vanlige folk, sier Sps parlamentariske leder Marit Arnstad.

Hvor høy påslaget avhenger av prisen på klimakvoter. Tilbudet av disse er begrenset, derfor vil større etterspørsel øke prisen. Da ryker man fort opp i påslag på 6 – 7 kroner literen.

Vedum og Sp snakker om avgiftskompensasjon. Da vil altså staten ta med den ene hånda og gi med den andre. Akkurat som med strøm. Men alle vet at nettoen er minus.

https://www.vg.no/nyheter/i/0V8kyB/trygve-slagsvold-vedum-advarer-klimakvoteloven-kan-gi-dyrere-bensin