Vår regjering, storforbrukere av skattepengene innbyggerne blir påtvunget å sende til dem, har nå fått i hendene enda en mulighet til å flå Ola og Kari: Tekstilavgift. Alt i klimaets navn. Hva inntekten fra denne potensielle avgiften skal brukes til, vites ikke. Det antas likevel at den får ben å gå på, like fort som de 2020 milliarder de svir av hvert år. Hva blir det neste? Joggeavgift grunnet økt CO₂-avtrykk? Staten tok i 2024 inn 393 milliarder i merverdiavgift, 411 i petroleumsskatt, 30 i CO₂-avgifter og 180 i arbeidsgiveravgift. Ordet bærekraftig, som er blitt så populært, gjelder visst ikke for regjering og Storting. Bærekraft bør snarest inn i leksikon under definisjonen «statsstøttet».

Regjeringens strømpolitikk er en videreføring av Erna Solbergs overgivelse av vårt arvesølv til EU. Våre ledere roper høyt om mer energi, slik at plattformer kan elektrifiseres (!). Da skal andre land slippe ut gassen, som vi unngår å få inn i vårt klimaregnskap. Dette skjer selv om vi har et overskudd av kraftproduksjon. Og hvordan var det mulig å gjøre strøm så dyrt på rekordtid? Stortinget har fullstendig sovet i timen. Og nå fortsetter de med EUs fjerde energipakke.

Er det en bevisst handling Storting og regjering utfører når de i rekordfart avindustrialiserer landet? Norge innehar en begredelig førsteplass i OECD i kategorien høye skatter og stor offentlig sektor. Formuesskatt, utbytteskatt, arveavgift, arbeidsgiveravgift osv. er alle med på å undergrave de verdiskapende arbeidsplasser, for deretter å gjøre industri og innbyggere avhengig av statlig støtte. Lite forstår de at pengeverdier først må skapes før de kan benyttes. De lammer produksjonen, og dreper industrien. De oversvømmer arbeidsmarkedet med økt avhengighet og kaller det økonomisk vekst.

Og hvorfor ikke bryte ned samfunnets fundament ved å gjøre det normale unormalt og det unormale normalt? De fjerner kulturell identitet og gjør patriotisme hatefullt. Og taler du imot, blir du fortalt at du lider av vrangforestillinger og er en konspirasjonsteoretiker. Ytringer i det offentlige rom om uenighet med det politisk korrekte, besvares med skjellsord.

De slår familier konkurs med levekostnader og manipulerer dem til å tro at de fortjener det. De gjør boliger til en fantasi hvor unge mennesker ikke kan drømme om å eie sitt eget hjem. Alle pilarer som Norge hvilte på, demonteres i sanntid. Ikke kun basert på feil eller inkompetanse, men med vitende og vilje. Og nå er det blitt svært så populært å støtte opp om diktaturer og terrorgrupper som baserer sitt vesen på alt annet enn hva vi i Norge stod for. Vårt demokrati er basert på tillit, men det svinner for hver dag, med et Storting som gjemmer seg bak FNs vanstyre, WEF, EU og NGO-er. Dette er ikke et tankeeksperiment. Dette skjer! Dessverre.

Skal vi bli konkurransedyktige og gi befolkningen troen tilbake på fremtiden, må vi kutte privat, og bedriftsbeskatningen radikalt, samtidig som sløsingen i det offentlig må vekk. Vi må tilbake til sunn fornuft! Og vi må i ytringsfrihetens navn tåle en åpen debatt, selv om det er ubeleilig for enkelte.

Ole Iacob Prebensen er stortingskandidat for Konservativt i Vest-Agder.

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her.