Man må jo nesten spørre seg hva som foregår i Elfenbenstårnet. Nå har visstnok en professor, Katrine Fangen, i fullt alvor påstått at «nasjonalistisk ideologi» er det samme som fascisme. Altså!

Snakker vi om den samme nasjonalismen som handler om kjærlighet til eget land, egen kultur og ønsket om å bevare det som er vårt? Skal dét nå sidestilles med historiens verste politiske avskum? Det er ikke bare feil, det er farlig.

Artikkelen fra Forskning.no forteller oss om en ny svensk studie som har analysert bilder på sosiale medier. Bilder av snødekte fjell, trolske skoger, en sovepose ved et bål. De beskriver det som vakre, fredelige, nasjonalromantiske bilder. Men nei da, dette er ikke uskyldig naturbegeistring. Dette er visstnok «økofascisme» i fri dressur, en inngangsport til høyreekstreme organisasjoner og «snikende radikalisering».

La oss puste med magen. Er det virkelig slik at det å sette pris på norsk natur, å føle en tilknytning til våre landskap og tradisjoner, nå skal tolkes som et tegn på at man er på vei inn i nazismens mørke? Dette er en uhyrlig påstand. Og det er her professor Fangen og hennes meningsfeller trår fullstendig feil. Å likestille sunn nasjonalfølelse og patriotisme med fascisme, er en grov forvrengning av begge begreper. Det er en bevisst eller ubevisst strategi for å demonisere og kneble alle som våger å uttrykke stolthet over sitt eget land og sin egen kultur.

De viser til at Den nordiske motstandsbevegelsen, en erklært nazistisk organisasjon, hevder å være «Nordens nye grønne parti». Ja vel? Skal vi da si at alle som er opptatt av miljøvern er nazister? Det blir jo helt absurd. Det finnes ekstremister på alle kanter, men å bruke dem som et bevis på at all nasjonalisme eller all miljøbevegelse er fascistisk, er intellektuelt uredelig.

Og så dette med bildene. Vakre naturbilder, ofte med symboler som odalrunen. Ja, enkelte symboler kan misbrukes. Men å se på bilder av menn som fremstilles som «rolige og en del av en mytisk nordisk historie» og umiddelbart konkludere med at dette er en farlig rekrutteringsarena for fascisme, det vitner om en overdreven frykt og en manglende evne til å skille mellom sunn identitetsbygging og ekstremisme.

Fangen påpeker at også tyske nasjonalsosialister brukte romantiske naturbilder i sin propaganda. Jo da, det er sant. Men det betyr ikke at enhver moderne bruk av naturbilder i en nasjonal kontekst er et tegn på fascisme. Det er en historieløs og farlig forenkling.

Når budskapet i bildene ikke er aggressivt eller voldelig, men tvert imot «varmt og identitetsskapende», er det visstnok dette som senker terskelen for unge mennesker til å engasjere seg i «ekstreme syn». Man kan jo lure på om disse forskerne ser spøkelser ved høylys dag. Er det virkelig slik at kjærlighet til naturen og nasjonen er en snarvei til fascisme? Eller er det snarere slik at visse akademikere og medier har en agenda om å stemple alt som smaker av nasjonal stolthet som suspekt og farlig?

Det er på tide å si klart ifra: Nasjonalisme er ikke fascisme. Å være glad i sitt land, sin kultur og sin natur er ikke et tegn på ekstremisme. Det er en sunn og naturlig følelse. Og når akademikere som Katrine Fangen forsøker å viske ut dette skillet, bidrar de ikke til å bekjempe ekstremisme – de bidrar til å undergrave den nasjonale identiteten og til å skape en uberettiget frykt for alt som er norsk.

Dét er den virkelige faren her.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!