En organisasjon ved navn Camp Sweden rigger til tilskuerbenkene med flagg i blått og gult før fotballkampene starter. Problemet er bare at det ikke er det svenske flagget, men ett som minner sterkt om det ukrainske.imagesCA684X82

Camp Sweden har nylig satt opp en Facebokside hvor de proklamerer sitt initiativ:

Camp Sweden är ett initiativ av fotbollsälskare för att stötta det svenska landslaget i fotboll samt bygga en supporter- och läktarkultur kring landslaget.

Det passer kanskje ikke lenger å ha et kristent kors i det svenske flagget. Flaggene er blitt symbol for nasjonalisme og det er fy-fy. I England er det bare sosialt tillatt å vifte med flagg (Union Jack) ved kongelige begivenheter og i idrettssammenheng. Det engelske flagget kun ved landskamper. Det engelske flagget har blitt et symbol på BNP og folk tror du nå er rasist med mindre du er på fotballkamp. De walisiske og skotske flaggene har ingen rasistiske koblinger og her kan man dyrke sin nasjonale patriotisme i fred. Det engelske St George’s flag (hvitt med rødt kors) er derimot uglesett.

En tidligere soldat ble bedt om å male om døren som han hadde utsmykket som St George’s flag. En bilsjåfør ble stoppet av politiet og bedt om å fjerne flagget fra bilen da det kunne være støtende for innvandrere.

Er det disse tilstandene som vi nå øyner i vårt naboland? Landets flagg er ikke lenger et sunt og samlende symbol for svenske landslagssupportere? Blir svenskene nå støtt av sitt eget flagg? Man undres hvor langt selvhatet kan gå før noen gjør flagget til symbol på en ny patriotisme, og hva skjer da?

994525_481429318611907_1679178226_n1014671_472621662826006_2078040488_o

Det er heller ikke ofte man ser det norske flagget brukt, utover 17. mai. Her skiller Danmark seg radikalt ut: her brukes Dannebrog titt og ofte og danskene er stolte av sitt flagg. Da det for et par år siden ble foreslått at man kunne flagge med andre lands flagg i sommerhusene, var reaksjonen kraftig. Danskene ønsker ikke å se tyske flagg på dansk jord.

Regelen synes å være: si meg hvor ofte du viser ditt flagg og jeg skal si deg hvem du er.

I flere europeiske land er flagget blitt gjort til et symbol på nasjonalisme, ikke bare nasjonen, og tillegges derfor en tvilsom side som gjør at man bruker det sparsomt. Ambivalensen merkes i det offentlige rom, og et nasjonalt symbol kan ikke utsettes for ambivalens uten at dets kraft svekkes. At distanse til flagget knyttes til det nye Sverige, det nye Norge osv er risikabelt. Det markerer at  det gamle og nye er uforenlige. I stedet for å forsøke å la det nye bygge på det gamle, lager man et skille.

Dermed overlater man de sterke nasjonale symbolene til grupper som er i opposisjon, og fremdels er det slik at disse symbolene har sterk appell for mange. De som styrer avnasjonaliseringen nærmest legger opp til en ny nasjonalisme som kan smykke seg med flagget. Det er å leke med ilden. Likevel hevder man at det er de andre som er farlige.

At dette kunne skje med et land som Storbritannia med en så ærefull fortid er nesten ikke til å tro.

Avstanden til eget flagg er også avstand til egen historie.

At det lanseres nye flagg hvor kristenkorset er strøket sier også noe om hva som er uønsket, og hvilke røtter man ønsker å kappe. Alle vet hvilke grupper man med dette ønsker å tekkes. Og igjen øker man motsetningene. Da bringer man religion inn i nasjonalismen, historisk ett av dens mest kraftfulle elementer. Det er nesten ikke så man tror hva man ser.